30 July, 2013
by gina
0 comments

Høyre kommer til å drepe lærelysten

Høyre går til valg på å innføre karakterer i barneskolen. Det er et veldig dårlig forslag.Skolebyråd i Oslo Torger Ødegaard hevder elevene blir mer motiverte og flinkere av karakterer. Forskningen sier derimot det motsatte.

Karakterer allerede i barneskolen gjør at elevene blir mer opptatt av hva de presterer, heller enn hva de lærere. I barneskolen er det grunnleggende ferdigheter som er på timeplanen: Elevene skal lære seg å regne, å skrive og å lese. Det er derfor helt meningsløst å gi karakterer i barneskolen. Hva betyr det om man har 3 eller 4 i lesing? Er eleven god på mengde, hastighet eller forståelse? Vi vet at barn lærer mer av konkrete tilbakemeldinger enn karakterer.

Vi må stole på at lærerne faktisk kan jobben sin. De vet hvilke elever som er ”svake” og hvilke som er ”sterke”. Enda bedre; de vet hva den enkelte elev mestrer og hva som må jobbes med. Mange lærere gjør en veldig god jobb for å hjelpe elevene sine. Karakterer gir ikke læreren mer informasjon om hvordan eleven presterer. Det eneste karakteren bidrar med er å gi svake elever et taperstempel. Barn som tidlig blir stemplet som tapere gjør det dårligere og dårligere på skolen fordi de ikke føler seg hjemme der.

På Søreide skole i Bergen ble elevene delt inn i grupper etter nivå. Flere foreldre fortalte om søvnløse barn som gruet seg til å gå på skolen.

Å innføre karakterer i barneskolen vil drepe lærelysten for mange av de barna som trenger litt ekstra hjelp i starten. Vi kan ikke la barn ligge opp om natten og grue seg til å gå på skolen, bare for å tilfredsstille karakteriveren i Høyre.

 

Innlegget var på trykk i Bergensavisen, 30.juli 2013. 

17 June, 2013
by gina
0 comments

Stemmerettskvinnene er verdt å feire!

Det er pinlig at Bergen kommune ikke markerte 100 årsjubileet for kvinnelig stemmerett tirsdag denne uken. SV har hatt flere forslag til feiring, for eksempel fyrverkeri, skolearrangementer og gatenavn

Det er like viktig for demokratiet som grunnlovsjubileet til neste år.  Det er først i 1913 at vi kan snakke om at Norge blir et demokrati. At vi har rett til å stemme og delta i valg av hvem som skal styre landet er noe vi ofte regner som selvsagt. Det er lett å glemme at kvinner og menn har betalt i blod, svette og tårer for at vi skal få delta i demokratiet.

Kvinnenes inntog i politikken endret også synet vårt på hva politikk er. Saker som av mannspolitikken var regnet som private ble reist som politiske krav og løftet inn i Stortinget og samfunnsdebatten. ”Husbråk” ble til vold i nære relasjoner og krav om krisesentre. Å ”havne i ulykken” ble til krav om selvbestemt abort.

I motsetning til kommunen har de tunge samfunnsaktørene sett dybden og rekkevidden av dette jubileet. I Bergen markerer DNS og Universitetet i Bergen med solide programmer. Bergens Tidende markerte dagen med en egen kvinneutgave av avisen.

SV har sendt flere henvendelser til byrådet med forslag om mulige arrangementer – alt fra konferanse til fyrverkeri, skolearrangementer og nye gatenavn. Det eneste vi har fått svar på er forslaget om å kalle opp gater etter stemmerettspionerene Fernanda Nissen, Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog. (Camilla Colletts gate eksisterer allerede på Kronstad.)

Men det er langt fra nok. Det er pinlig at Bergen kommune ikke hadde egne arrangement 11. juni. Et byråd preget av så mange sterke kvinner, burde kjenne sin historie bedre.

Ordfører Drevland (H) sier til BT (10.06) at hun ikke synes kommunen skal markere fordi hun heller vil fokusere på fremtiden. Hvis man ikke vet hvor man har vært, vet man heller ikke hvor man skal. Stemmerettsjubileet er en gyllen anledning til å stoppe opp og se både fremover og bakover. Se hva som står igjen, og hva vi skal kjempe for videre for å sikre kvinnefrigjøring.

Jeg holder appell på LOs markering, 11. juni 2013.

Jeg holder appell på LOs markering, 11. juni 2013. Foto: Marianne Sæhle

Teksten var på trykk i Bergensavisen 16. juni 2013. 

7 May, 2013
by gina
0 comments

Revidert-fest

To gladmeldinger for Bergen i dagens revidert: Oppstartmidler til nytt bygg til Kunsthøyskolen, og til ny museumsaula ved Universitetet i Bergen.

På UiB ble det invitert til kake og fest.

Hvit dame, som seg hør og bør i Bergen

Hvit dame, som seg hør og bør i Bergen

Rektor og pressen gjør seg klar.

Rektor og pressen gjør seg klar.

I etasjen over festen ligger salen med hvalskjellettene.

I etasjen over festen ligger salen med hvalskjellettene.

Beste revidert-festen jeg har vært på.

2 May, 2013
by gina
0 comments

Arbeidernes dag

Årets 1.mai feriet jeg i tradisjonsrike Odda. Under bildet kan du lese appellen jeg holdt.

 

For første gang fikk jeg gå helt fremst i et 1.mai-tog.

For første gang fikk jeg gå helt fremst i et 1.mai-tog.

 

Kamerater,

 

Gratulerer med dagen! Og takk for invitasjonen. Det er en ære å få tale i Odda på selveste 1.mai.

 

Det er noen som sier at verden aldri forandrer seg. Jeg er født i 1986. i 1986 ble Chile styrt av fascisten Augusto Pinochet, Aha var det store bandet, Maradonna var den store fotballspilleren og internett ble forsøkt skrinlagt fordi det var uten fremtid. I 1986 trodde USAs president Ronald Reagan at klimaendringene var funnet på av kommunistene.

Vi vet at verden forandrer seg. Folk forandrer verden, men de gjør det ikke alene. Det store spørsmålet er hvem som har evne og kraft til å forandre den.

 

 

Det er over hundre år siden en av Norges første fagforening ble stifta på et isflak i Sulitjelma. I gruvene på Sulitjelma begynte arbeiderne å bli lei av dårlig lønn, lang og hard arbeidsdag, elendige boforhold og umenneskelig behandling. Som et resultat av stor misnøye begynte man å snakke om å organisere seg. Problemet var bare at den lokale kapitalisten eide all jorden og nektet arbeiderne samlingsrett på jorden hans. Dette løste arbeiderne ved å møtes på et isflak søndag 13. januar, 1907. Her møttes ca. 1000 arbeidere og det ble bestemt at man skulle danne en fagforening med tilknytning til norsk arbeidsmannslag.

 

I dag har vi heldigvis et bedre utgangspunkt enn for 100 år siden, men fortsatt ser vi at arbeidsfolks rettigheter er under angrep. Vi har i dag en høyt stigende bruk av bemanningsselskaper, hvor folk aldri vet hvor de skal jobbe eller hvor mye før de blir oppringt samme dag som at jobben skal utføres. Vi ser at stadig flere benytter seg av midlertidige ansettelser fremfor å ansette folk i faste stillinger. Det er ikke verdige arbeidsforhold å aldri kunne vite om du har jobb neste måned eller neste uke, det gir ikke gode utgangspunkter for forhandling eller organisering og det gir ikke gode muligheter for å ta opp lån og kunne etablere seg.

 

Ordet adecco-fisering kom inn i det norske språket i forfjor, og det illustrerer godt hva som er problemet med privatisering: Hvis man skal drive sykehjem med overskudd må man kutte i lønn, pensjon og arbeidsforhold. Derfor ønsker SV et forbud mot å drive konkurranse på folks lønns- og arbeidsforhold.

 

 

Det hender at en får kraftige påminnelser om hvorfor jeg hører til på venstresiden. For to år siden samlet NHO sine våpendragere og Norges rikeste til konferansen «velferdsfellen». Der satt Norges aller mest velbemidlede menn og kvinner for å diskutere landets fremtid. De hadde ett hovedbudskap: Det er for gunstig å være fattig i Norge. Det var et budskap Erna Solberg gjentok; de fattigste i landet skulle bare ha 70 kroner dagen å jobbe for.

 

Mennesker som sitter på bankontoer og et antall hyttedoer de fleste av oss bare kan drømme om, presenterte de et dystert fremtidsbilde for velferdsstaten. Uførebølgen, eldrebølgen og innvandringsbølgen truet velferdssamfunnet, og den eneste løsningen måtte være mindre penger til de som har aller minst fra før.

 

Men kamerater, VI vet at det bare er én bølge som truer velferdsstaten. Det er høyrebølgen!

 

 

For historien om de første rødgrønne årene er jo også historien om høyrepolitikken som aldri ble gjennomført. Vi styrer Norge uten privatiseringer og skatteletter til de rike. Mens borgerlig styrte land rundt om i Europa har møtt den økonomiske krisen med nedskjæringer og kutt i velferden, har vi satset på fellesskapet. Vi har bygget ut offentlig sektor, i stedet for å la velferden ta regningen for den krisen som børsen, bankene og spekulantene har skapt.

 

I mange andre land opplever folk dramatiske angrep på velferdsordninger og faglige rettigheter, med økende klasseskiller og mer makt til storkapitalen som resultat. Hvor skuffet tror dere de er, over at Norge ikke er del av den utviklingen, i NHO, i Rederiforbundet, i Civita?

 

Veldig skuffet.

 

De trodde de skulle vinne i 2009. I tunge stunder så fryder jeg meg alltid over det, at millionene som Norges rikeste pumpet inn i valgkampen til Høyre og Frp viste seg å være blant de dårligste investeringene de har gjort i sine ellers så vellykkede liv.

Men de kommer til å prøve seg igjen. Vi har en oppgave høsten 2013: Å sørge for at de som nå fyller valgkampkontoene til høyresiden får like dårlig avkastning på pengene sine denne gangen!

 

Verden forandrer seg hele tiden. Vi møtes et dag på et torg, ikke på et isflak i Sulitjelma. I dag på denne dagen feirer vi de som tok opp kampen for at vanlige folk skal ha makt og innflytelse i samfunnet. At det er felleskapet og arbeidsfolk som skal bestemme hva slags samfunn vi skal leve i. Og den kampen tar vi stadig. 9 september i år er nok et veivalg for om det er rikfolket eller mannen og damen i gaten som skal bestemme.

 

Gratulerer med dagen, kamerater!

22 April, 2013
by gina
0 comments

Drømmen om størrelse null

Thinspiration er ekstremvarianten av et allerede sykt skjønnhetsideal.

 

BT skrev torsdag om unge jenter som deler ”thinspiration” på nettet. Bilder og snutter av avmagrede kropper som oppfordrer til spiseforstyrrelser. Bildene følges av  beskjeder og slagord som ”Jeg er lykkelig når jeg ikke spiser” og ”Jobb for det!”. Lår som ikke rører hverandre, synlige hoftebein og synlige kjevebein er ofte høyest på ønskelisten.

 

Thinspiration opprører oss. Selvfølgelig. Det er opprørende å se glorifisering av syke kropper. Jentene på bildene minner om fangene i de tyske konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. I landet som flyter av melk og honning sulter døtrene og søstrene våre seg frivillig. Og de oppfordrer andre til å gjøre det også.

 

Spiseforstyrrelser er en svært skadelig og farlig sykdom. Etter ulykker og kreft er det spiseforstyrrelser som er den vanligste dødsårsaken for unge norske kvinner.

 

Rett nok kan ikke Stortinget vedta et sunnere kroppsideal (dessverre), men det finneslikevel viktige politiske grep som kan gjøres. Flere helsesøstre og bedre tilbud for ungdom må til, slik at flest mulig blir fanget opp før de utvikler spiseforstyrrelser.

 

Thinspiration er ekstremt. Men det er et uttrykk for at skjønnhetsidealet krever at vi stadig skal bli tynnere, og likere. Nåløyet for å komme inn i båsen ”vakker” blir bokstavelig talt trangere og trangere.

 

En anoreksiklinikk i Sverige fortalte torsdag til minmote.no at modellbyråer rekrutterer pasientene deres på gaten utenfor klinikken. Det er ikke spesielt sympatisk å rekruttere jenter som forsøker å bli friske fra sykelig undervekt og selvbilde til modellbransjen, men hvis en kaster et blikk på en gjennomsnittlig catwalk-modell er det lett å forstå hvor de har fått ideen fra.

 

Mote- og skjønnhetsindustrien må ta mye av ansvaret for hvilke signaler de sender ut om hva som er vakkert. Idealet i moteindustrien er ”size zero”. Størrelse null. På norsk betyr det størrelse 32, en størrelse du sjelden finner i butikken. Med mindre du leter på barneavdelingen da.

 

I det nyeste nummeret av Costume har de valgt en forside som helt åpent promoterer et usunt kroppsideal. Det må være lov å spørre seg hvordan en slik forside slapp gjennom redaksjonen, og å påpeke det ansvaret som redaksjoner i landets motebladet faktisk har.

 

I fjor vår fikk bladet Elle mye skryt for å plassere en såkalt plus-size-modell på forsiden av bladet. – Jeg håper det kan vise at skjønnhet ikke har en størrelse, sa redaktør Signy Fardal. Bransjen skal ha skryt når de for en gangs skyld forsøker å fremme sunnere idealer, men problemet er at det alltid virker så påtatt. Vi må hele tiden fortelles at det er fint med kurver, og at det er fint med plus size-modeller, og at skjønnhet ikke har noen størrelse, og derfor føles det heller ikke som det er sant.

 

Miss Universe-konkurransene er et eksempel på hvor snevert skjønnhetsidealet er. I siste runde er deltakerne så like at det hele synes å koke ned til hvorvidt man foretrekker blondiner eller brunetter.

 

Det underliggende problemet synes likevel å være at kvinners oppgave her i livet først og fremst er å være behagelige for øyet. Løsningen for de tynnspirerte jentene er derfor ikke bare et sunnere kroppsideal, men også å sette seg andre mål her i livet enn å være vakker.  Vi burde alle ha større drømmer enn størrelse null.

 

Teksten var på trykk i Bergens Tidende 21. april 2013. 

18 March, 2013
by gina
0 comments

Tre landsmøteoppturer

Mandag morgen, og SVs landsmøte er over for denne gang. Her er de tre største oppturene, den uoffisielle versjonen:

1) At SVs landsmøte enstemmig gikk inn for å forby strippeklubber, etter Islandsk modell. (Advarer mot sterke bilder i lenken. Forslaget om “naturlig nakenhet” fikk ikke flertall.)

2) Partilederenes tale. (Ja, vi er stolt av å kjenne deg Audun.)

3) Fortsatt flertall for sekstimersdagen!

 

Andre gode vedtak. SV mener nå at:

* norsk deltagelse i militære operasjoner i utlandet skal bare skje etter åpen behandling i Stortinget.

* At gravide skal ha et offentlig tilbud om tidlig ultralyd.

* At barn skal skjermes mot reklame når de går på kino.

* At bank og finans-næringen må reguleres strengere, f.eks. ved å forby hedgefund.

 

Her snakker jeg om sekstimersdagen som likestillings og arbeidslivsprosjekt. Mulig det kommer et innlegg om dette på bloggen her i nær fremtid. (Og ja, det er den nye logoen du ser på bildet.)

På talerstolen på SVs landsmøte.

På talerstolen på SVs landsmøte.

25 February, 2013
by gina
0 comments

Ja til fri på søndag

Man må ikke være religiøs for å mene at samfunnet trenger en hviledag.

 

Det er i dag et stort press på de ansatte i varehandelen. Åpningstidene utvides, tempoet øker og arbeidsmengden blir større. Samtidig blir også kjøpepresset større.

 

Høyresiden i norsk politikk har lenge siklet etter å få lov til å fylle handlevognene til alle døgnets tider, spesielt på søndag. Det handler om frihet, sier de. Men fritid er mye mer verdt enn kjøpefrihet.

 

La meg bare avklare én ting først. Jeg synes ikke dagens lovverk er perfekt. Å åle seg mellom folk og hyller på Bunnpris fremstår mest attraktivt for dem som ikke har fått nok kroppskontakt ellers i helgen. Det er også absurd at det er mye lettere å få tak i gjødsel og hagemøbler enn melk og brød på en søndag. Men alternativet til dette kan ikke være det høyresiden til stadighet tar til orde for: fullt frislipp for søndagsåpne butikker.

 

Å jobbe i butikk må være forenelig med det å ha en familie. Noe av det som er viktig med søndag er ikke bare å ha fri, men at man har en dag der man har fri sammen.

 

Skal folk klare å stå i arbeid gjennom et helt liv må vi tilpasse jobben til livet, ikke livet til jobben. SVs mål med arbeidslivspolitikken er at alle skal kunne ha en jobb, en familie og en fritid. Dette må fungere sammen. Vi er ikke villig til å være med på endringer som kan tvinge flere til å jobbe på søndager og om natten, uten at vi får på plass en skikkelig lovbeskyttelse av de som jobber i varehandelen.

 

Dette handler ikke bare om ansatte, det handler også om næringspolitikk. Å holde åpent på søndager og om natten er dyrt for butikkene. Og de som taper i den konkurransen er de små bedriftene, til fordel for de store kjedene. Allerede I dag fortviler mange småbutikkeiere seg over at kjøpesentre presser gjennom stadig lengre åpningstider. Konsekvensene av høyresidens forslag kan rett og slett være at vi får færre ulike butikker å velge i, og dermed mindre mangfold og dårligere utvalg.

 

De fleste ansatte i Norge har god beskyttelse av den norske arbeidsmiljøloven. Loven slår fast at du bare skal jobbe søndag og natt dersom det er noe med jobben din som gjør det nødvendig. Dessverre er butikkansatte unntatt denne bestemmelsen. Det betyr at det er mange enslige forsørgere som må akseptere å jobbe deltid fordi de ikke kan være på jobb sent på kvelden og på søndager.

 

Selv uten søndagsåpent og nattarbeid er butikkene åpne omtrent 70 timer i uken. I stedet for å åpne enda mer, burde vi gi butikkansatte det samme vernet i arbeidsmiljøloven som alle andre.

 

Vi i SV støtter derfor fagforeningen Handel og Kontors sitt krav om at de som arbeider seint og tidlig i butikkene også blir beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

 

I et samfunn med høyt tempo, reklame i de fleste kanaler og stadig mas om at vi burde kjøpe mer og jobbe mer, synes jeg det er fint at søndag er en annerledes dag.

Innlegget var på trykk i Bergensavisen søndag 24.02.2013