Samboerskap er risikosport

| 180 Comments

Skal vi som samfunn ta på alvor at kvinner taper systematisk på det som er en stadig mer vanlig samlivsform?

Mange av våre mødre og bestemødre gjorde opprør mot ekteskapet. For 40 år siden var samboerskapet et bevisst valg. Slik er det ikke lenger. Folk er i større og større grad samboere av andre grunner. Særlig vi som har protestert mot den religiøse, historiske og symboltunge tradisjonen ekteskapet er, burde gjøre det lettere å sikre seg som samboer.

Siden 2005 har SV styrket samboeres rettigheter på mange felt, for eksempel har samboere med felles barn nå rett til å sitte i uskiftet bo hvis den ene samboeren dør. Men svært få har oversikt over hvilke rettigheter de har, og hvilke rettigheter de ikke har. Samboere forventes selv å sikre rettighetene sine gjennom å skrive en kontrakt. Noe bare 20 prosent av de over 600 000 samboerne i Norge faktisk gjør. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) la nylig frem en rapport der de melder om over 100 kvinner hittil i år som han kontaktet dem angående opphør av samboerskap, som følge av brudd eller dødsfall. De fleste av disse kvinnene er fortvilet fordi det er så vanskelig å finne ut hvordan man skal dele, eller fordi de ikke har så mange rettigheter som de trodde.

Uromatisk

Mens en vielse er en veldig romantisk måte å inngå en god juridisk kontrakt på, er samboerkontrakt stort sett en veldig uromantisk affære. Vi kan gjette at det både er fordi det er trasig å planlegge brudd eller død, fordi det er krevende juss involvert eller fordi man aldri kommer så langt. Det er flere uheldige sider ved dagens ”rettsløse” tilstander. Hvis to samboere eier en leilighet sammen og den ene dør, vil den som sitter igjen arve hele lånet, men bare halve leiligheten. Resten går til avdødes familie. Og hvis den ene eier en bolig som paret bor i sammen, har ikke den andre noen andel i boet etter brudd eller død, selv om de har bodd sammen i årevis.

Kvinner taper

Det viser seg at det ofte er kvinner som taper økonomisk på samboerskap. Ofte er det menn som eier leiligheten og betaler huslånet, mens kvinner betaler forbruk og utgifter i hjemmet. Mange tror kanskje at de opparbeider seg rett på samme måte som i et ekteskap. Men ofte har en ikke mer rettigheter enn om en var enslig. Det må bli lettere for samboere å sikre rettighetene sine. Når hvert fjerde par som bor sammen ikke gifter seg, men er samboere, må vi ta det på alvor. Det er på tide med en samboerlov som både rydder i og styrker samboers rettigheter. Jeg mener at det fortsatt må være mulig å bo sammen uten å bli omfattet av en samboerlov. En del velger bevisst samboerskap for å ha hver sin økonomi. Det må på en enkel måte være mulig å velge bort dette, for eksempel ved å krysse av i selvangivelsen. Det er på tide at norske lover gjenspeiler at familieformene er i endring. Det er lenge siden alle som bodde sammen i faste forhold valgte å inngå ekteskap. Nå må vi ta samboerskap på alvor, og gjøre det enklere for samboende å sikre sine rettigheter.

 

Innlegget er på trykk i dagens utgave av Dagsavisen.

 

Oppdatering 6.12: Ser at Lesernes VG lenker til dette innlegget med overskriften “Samboerskap truer jenter”. Det er en formulering som VG har laget, ikke jeg.

  • Eirik Andreas

    Folk som bor sammen har allerede de rettighetene du etterspør, tilgjengelige. De er å finne i ekteskapsloven. Hvorfor kan ikke denne benyttes? Hva er galt med denne?

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Det er flere grunner til at noen velger å ikke gifte seg; noen sparer til et stort bryllup og kommer aldri så langt fordi samboeren dør eller det blir slutt, noen blir ikke enige om de ønsker å gifte seg eller ikke, for noen “blir det bare sånn” og noen velger det av andre grunner. Jeg tenker at staten må forholde seg til de livene folk faktisk lever, og flere og flere velger å være samboere. Hvorfor ikke gjøre det enklere å sikre seg?

      • Eirik Andreas

        Jeg vil hevde at det er enkelt å sikre seg. Benytt borgelig vigsel, det er kostnadsfritt, tar 10-15 minutter og trenger ikke ha noe voldsomt høytidelig over seg. Festen kan komme senere, hvis man ønsker det.

        Det er en forpliktelse når man velger å bosette seg under samme tak – da må man ta konsekvensene av det. Vi har et rammeverk som kan fungere godt, jeg ser fortsatt ikke behovet for å lage et nyt.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Behovet har jo meldt seg selv. Blant annet forteller JURK om uklare regler for deling ved samboerskap, sprikende rettspraksis osv. Tydeligere regler ville gitt folk flere rettigheter, og ganske sikkert også lavere konfliktnivå ved deling. (Færre rettsaker for eksempel.) Jeg synes det skal være mulighet for å velge samboerskap i Norge og likevel ha en del juridiske rettigheter om man ønsker det. Det står jo ingenting i veien for det? Sverige og Skottland har for eksempel samboerlover.

          • JO

            Man vil ha alle de juridiske fordelene med ekteskapet, men ikke love hverandre troskap livet ut..?
            Det er i alle fall slik jeg forstår det.

            Ellers enig med Eirik Andreas

          • Leif
          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Problem løst? Du mener du vil ha en lov som de har i Storbritannia? I Skottland har de samboerlov for eksempel.

          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Jeg tror mange samboerpar kan være like dedikerte som ektepar, og noen mer. Det er ikke Statens oppgave å moralisere over hvilken samlivsform folk velger, men å legge til rette for at folk kan leve gode liv.

          • Hallo

            Ja ja.
            Kanskje ein skal føra rekneskap på alt som vert nytta i forholdet?
            I løpet av 3 år tener mannen 2.000.000,- dama tener 1.000.000. Forholdet tek slutt. Dei sle husværet for 3 millionar og er gjeldfrie. Mannen får 2 millionar og dama 1 million då det er dette dei har gått inn med.

            Kan ein jo føra opp kva den einskilde verkeleg brukar på kva i forholdet. Skal alle middagar, turar og gåver frå den som tener mest spanderar gå til fråtrekk?
            Dette må folk kunne ordna i ein avtale FØR dei går frå kvarandre. At berre 20% har ein avtale fortel om pasivitet og forventning om at staten skal sy puter unde armane på dei. Kvens kal finansiera ei slik ordning? Staten = skattepengar. Skal eg betala for at du ikkje kan ta eigne val?
            Om ein får barn kan ein vera heime like mykje, det er eit val.
            Meinar du at om som i dømet over så skal ein dela likt 50/50? Om det er born med i biletet så er vel delt omsorg og naturleg då?

    • Anonymous

      Sorry – men det er positivt feil. Ektepar uten barn arves av livsarvinger i rett opp- eller nedadstigende rekke om man da ikke er smart og sikrer seg via testamente. Og da er vi tilbake til samboerskapet der man også må sikre arv ved… drumroll … testamente.

  • http://twitter.com/lesernesvg Lesernes VG

    Bra blogg, Gina!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  • Trubadu

    Prøv å bo alene som herremann før dekk byne å surve.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Siden jeg er dame er det litt vanskelig å teste ut det. :)

    • Anonymous

      Har gjort det også. Det var utrolig behagelig å ha noen å dele regningene med, og utrolig LITE behagelig når han ville kjøpe seg inn.

  • Problem?

    Det e slett ikkje vanskelig dette her. Det er nemlig bare å skrive en samboerkontrakt! Hvis mannen/kvinnen ikke vil dette eller vil ha en urettferdig kontrakt så er det bare å bryte forholdet. Itillegg ligger det fint mye informasjon om ka som er lurt å ha med i en kontrakt. Eller du kan få en advokat til å tegne opp en kontrakt. Alt som trengs er en signatur og bruke litt tid og penger. Et testament kan jo også skrives opp der bolig nevnes skal tilfalle samboer. Et annet godt poeng er at hvis begge har fast inntekt kan begge ha boliger også kan den ene leies ut også bor de i den andre. Dette skal være mulig hvis de ellers hadde delt lånet på boligen, eller hatt vært sitt lån på bolig de bor sammen i.

    Folk bør ikke ta ting som en selvfølge og sjekke hva som er rettigheter osv. Synes ikke vi skal ha mer byråkrati bare fordi noen ikke er helt med og sjekke opp ting.

    Ser du nevner ulik rettspraksis og mer konflikter. Kontraktsrett har ganske klar praksis, og en kontrakt kan si mye. Synes heller det bør evt lettes på lovene om testamentering slik at en samboer til noen kan testamentere vekk alt til den andre.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Det er to problemer med din løsning. 1) Veldig få ha samboerkontrakt. Bare omlag 20% av alle samboere. Vi kan selvfølgelig drive holdningskampanjer og lignende, men det skal veldig mye til før man kommer opp på et nivå der dette ikke er et problem. 2) En kontrakt løser ikke alle problemer. For eksempel har man ikke “husmoropptjening”, noe som gjør at kvinner (statistisk sett) kommer dårligere ut. En samboerkontrakt behandles dessutten i rettsvesenet som vanlig kontraktsrett, dvs som om du og jeg hadde en kontrakt. Det tar ikke hensyn til at to mennesker har delt livet sammen.

      Man unngår mange problemer om man lager klare og greie regler i lovverket.

  • Anonymous

    http://static.vg.no/uploaded/document//2009/9/7/samboeravtale_ny.pdf

    Verre er det ikke. Den økonomisk svakeste parten (den som tjener minst og/eller tar den høyeste andelen ulønnet omsorgsarbeid og derfor kan forvente en aleneforsørgertilværelse etter samlivsbrudd) må insistere på å få en avtale på plass før samlivsbruddet ringer på døra.

    Sørg for at du synes økonomisk! Opprett felleskonto for trekk av lån til de store tingene, så vel som felles brukskonto for kjøp av mat og klær. Ikke finn deg i å bli usynliggjort på pantedokumenter, i huslån og billån. Sørg for å få til en skikkelig avtale om ungene så du slipper å sitte med alle kostnader og all jobb alene etter samlivsbruddet, insister på lik fordeling av både omsorg og økonomisk ansvar. Sørg for at den andre parten OGSÅ tar sin del av det ulønnede omsorgsansvaret.

    Du har selv et ansvar for å ikke sponse den andre med nedbetalt bil og leilighet, masse pensjonspoeng og en godt betalt karriere den dagen samlivet går i dass.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Alle samboere burde gjøre som du skriver her! Men det hindrer likevel ikke alle problemene. For eksempel har man ikke “husmoropptjening”, noe som gjør at kvinner (statistisk sett) kommer dårligere ut. En samboerkontrakt behandles dessutten i rettsvesenet som vanlig kontraktsrett, dvs som om du og jeg hadde en kontrakt. Det tar ikke hensyn til at to mennesker har delt livet sammen.

      Man unngår mange problemer om man lager klare og greie regler i lovverket. (I tillegg er det verdt å merke seg dommene som var i høyesterett i høst. Der gir høyesterett klart uttrykk for at lovgiver må komme med klarere regler.)

      • Anonymous

        Personlig syns jeg at dersom mor og far “blir enige” om at det er best at “mor som tjener minst går ned til deltid” (og dermed tjener ENDA mindre og får en ENDA dårligere tilknytning til arbeidsmarkedet med ENDA dårligere karriereutvikling og ENDA større utsikter til en fremtid som fattig aleneforsørger) så får det være regler som sparker inn om at man – som et ALLER MINSTE sikkerhetsnett – tvangsdeler pensjonspoeng.

        På den annen side skulle jeg ønske at alle kvinner som ble parkert i heimen på denne måten – ved at “noen” bruker økonomikortet – var tøffe nok til å kreve egen pensjonssparing som kompensasjon.

        Ikke at det dekker på noen måte når samlivsbruddet er et faktum og du sitter der med både omsorgs- og økonomisk ansvar på egen hånd, og den andre kun gidder stille opp om han får diktere størrelsen på bidraget, ellers får du ta hånd om ungene 24/7 sjøl. Jepp – det skjer. Det er faktisk veldig vanlig.
        Ikke at det er i nærheten av å kompensere for å parkere seg selv karrieremessig.
        Ikke at det er i nærheten av å unnskylde at argumentasjon om økonomi er de eneste VALIDE argumenter når det kommer til barneomsorg (hvem i helvete døde og gjorde penger til den eneste sanne religion…)

        Men det handler om at norske jenter får gjøre som japanske jenter gjør; skru av krana og forlange litt REELL likhet før de velger å få barn. Og ta vare på egen økonomi.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Men hvorfor kan ikke Staten da gjøre det ENKLERE å sikre seg? Lage noen greie standardregler for deling, og så gjøre det enkelt å la seg omfatte av disse?

          • Anonymous

            Naturligvis.

            Men det er jo ikke akkurat hjernekirurgi å sørge for en samboerkontrakt i dag heller, så hva får deg til å tro at de som er – etter min personlige mening – så hjernedøde at de gir bort all administrasjon av egen økonomisk fremtid til den andre part da vil ta de nødvendige skritt for å “la seg omfatte av standardregler”?

            Misforstå meg riktig. Lovverket er sørgelig diskriminerende mot den som tar den ulønna jobben hjemme. Men det fratar ikke den som har “valgt” (for noen har ikke noe valg) å parkere seg økonomisk å ta ansvar for å sikre seg.

            Og LITT skal vi da forvente av voksne mennesker.

          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Langt flere enn du tror har ikke samboerkontrakt. Og som jeg har prøvd å forklare her og andre steder, løser ikke en kontrakt alle problemene, langt i fra.

            Jeg tror hvis man innfører enkle ordninger, f.eks. Krysse av på selvangivelsen ville langt langt flere sikret seg rettigheter. Mange har jo en intensjon om å fikse ting.

            Såkalt “husmoropptjening” gjelder ikke bare ulønnet arbeid, eller folk som er hjemme, men også hvordan kvinner og menn bruker pengene sine. Oftere enn vi tror betaler han lån og hun mat. Ofte har han kunne arbeide mer og tjene mer penger fordi hun har gått ned i stilling og tatt seg av barn. Har ikke hun da bidratt til hans berikelse? Har ikke hun bidratt til samlivet? Per i dag kan hun gå til retten og kreve en del av boet, men reglene er uklare og det er veldig forskjellig rettspraksis som praktiseres. (Her har også høyesterett og andre bedt lovgiverne om klarere regler.)

            Til syvende og sist må jeg si det er vanskelig å forstå motstanden mot å lage et enklere og klarere regelverk som ville hjulpet mange i vanskelige situasjoner. De har det for eksempel i Skottland. Og i Sverige.

          • Anonymous

            Det er AKKURAT det jeg mener – den tjener minst “synes ikke” økonomisk. Og naturligvis har man bidratt, man har bare latt seg lure til å betale det som ikke lar seg bevise når rettsvesenet skal dømme mellom en økonomisk sterk part som har sikra seg med navn på alt og en svak en som trodde at alt ville være rosenrødt hele veien og lot seg avfeie med vage løfter om rettferdighet.

            Jeg er ikke motstander av et lovverk som slutter å favorisere den som tjener mest hele veien, og som konsekvent ignorerer den ulønnede innsatsen og omsorgen for barna. Hadde det vært opp til meg skulle det blitt 50/50 fordeling av permisjon ifht. barn med opptjening fra BEGGES inntekt, slik at økonomikortet ikke kunne dras i enhver sammenheng. Hadde det vært opp til meg skulle alle pensjonspoeng deles så lenge man hadde samme adresse, felles barn og den ene jobber redusert for å ta støyten for familien.

            Det som ER poenget mitt er at vi må da for pokker kunne forvente at voksne mennesker setter seg inn i et MINIMUM av konsekvenser av egne økonomiske valg. Dersom noen velger å være UTILGIVELIG blåøyde finnes det ikke et lovverk i verden som kan demme opp for dette.

      • Geir

        Det høyesterett sier i de dommene, er ikke at det trengs klarere regler. De sier at hvis politikerne mener det bør være grunnlag for vederlag etter et samboerforhold, så må de komme med nye lover, hvis ikke så kan rettstilstanden levnes som den er… Høyesterett er svært tilbakeholden med å gi utrykk for at lover bør endres, siden det ikke er deres oppgave. Det klareste eksempelet jeg kan komme på var i telefonsikjanedommen fra 1952…

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Men de som tapte i høyesterett fikk medhold på lavere rettsinnstanser, og advokater og andre aner ikke hvilke råd de skal gi om det er lurt å gå til sak eller ikke. (Eks. JURK)

          Gir ikke det grunnlag for å tydeliggjøre regelverket?

          • Geir

            Når sakene er kommet opp, og avgjort i Høyesterett er det blir det mye enklere å avgjøre. Så, all kritikk før disse sakene må legges død. Høyesterett har rettskapene virkning, og deres oppgave er å klarlegge hva som er tilfellet når loven ikke er klar. I dette tilfellet så har de sagt at det skal veldig mye til for å bygge seg opp et krav om vederlag i samboerforhold.

            Dette er også logisk, da utgiftene deles likt. Forsåvidt går disse 2 dommene du nevner ikke ut på arverett, men vederlagskrav. Arverett reguleres av arveloven. Ekteskap reguleres av ekteskapsloven… Arveloven regulerer arv mellom både ektefeller og samboere, der samboere har fått tildelt beskjedne rettigheter.

            Men, tilbake til dommene fra i høst. Hvis du snur på steinen, så var den ene om tilsidesettelse av en avtale, den førte ikke fram fordi lempingsreglene i avtaleretten er strengere enn i ekteskapsretten.

            I den andre saken, som ble behandlet samme dag, blir det slått fast at kvinnen ikke har noe vederlagskrav da hun rent faktisk ikke engang har bidratt til sine egne forbruksutgifter blir dekt fullt ut, og det er klart at hun derved ikke har noe krav på vederlag. Rent faktisk har hun ikke tilført noe av verdi, når man koker ned ned til matte…

            Media har forøvrig blåst opp disse dommene veldig, de er ikke avlagt under disens, det vil si at retten framsto som relativt klar for høyesterett…

        • Anonymous

          Hvis dommene klart og tydelig alltid går i den ene partens disfavør er det innlysende at nye og bedre lover trengs.

          Man trenger ikke juridikum for å slå fast at enkelte lover slår unødvendig hardt ut for den ene part.

  • AT

    Jeg synes dette blir litt komisk. Har vanskelig for å helt ta det på alvor.
    Et feminist-preget innlegg mister ofte et par poeng da det oftest pleier å ikke være vinklet på en måte som svekker budskapet.
    Hva som er den nåværende trenden er èn ting, men det hadde vært svæt lurt å være kjønnsnøytral når du snakker om samboerskap da du for kan fremstille det ene kjønn på feil måte.

    Det er “uromantisk” å inngå en slik avtale? Avtaler om hvordan et par deler utgiftene seg i mellom eksisterer praktisk talt i alle forhold, steget opp til en samboerkontrakt er ikke så stort, prinsippielt er det akkurat det samme.

    Ved å si at kvinner er taperne i dette og at staten bør komme på banen og gi dem de samme rettigheter som automatisk trer i kraft ved inngåelse av et ekteskap, så sier du i grunn at kvinner ikke er i stand til å ordne en samboerkontrakt på egenhånd eller på annen måte sørge for at de ikke står ufordelaktig i forhold til sin mannlige motpart. Et vellykket forsøk på å fremstille kvinner som dumme? Jeg trodde innlegget ditt skulle være pro-kvinner?

    Flere rettigheter kommer på banen skulle det komme barn i bildet i et samboerforhold og det er ikke slik at staten har ignorert tilstanden, men LITT må da selve samboeren gjøre for å sikre seg? Eller mener du å påstå at dette blir for krevende for kvinner?

    Forøvrig ser jeg en rekke problemer med å se på et samboerpar som èn økonomisk enhet slik et ektepar er. Det faller på sin egen urimelighet å argumentere for like rettigheter når det eneste du må gjøre for å sikre deg økonomisk er: 1) Gifte deg, men hvis dette ikke lar seg gjøre eller ikke er ønskelig; 2) Lag en samboerkontrakt.

    Enkelt, greit og fullstendig uproblematisk. Med mindre du ønsker at staten skal holde hånden din og ta alle beslutninger og valg for deg, så ser jeg ikke helt hvordan du virkelig kan mene dette.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Kan love deg at dette er veldig alvorlig for de det gjelder. Jeg fremstiller ikke kvinner som dumme, men peker på urettferdigheter i samfunnet. At du ikke liker feminister er nå en annen sak. ;)

      Kvinner tjener stort sett mindre enn menn i Norge, det er kanskje ikke rart at det dermed slår skeivt ut i sånne settinger? Jeg vil anbefale alle samboere å få seg en kontrakt, men det er likevel ikke optimalt. For eksempel forholder retten seg til samboerkontrakter som til alle andre kontrakter; man tar ikke høyde for at man har delt livet sammen. I tillegg har man ikke noen opptjening i boet ved kontrakt, som jo er en av hovedgrunnene til at kvinner kommer (statistisk) dårligere ut enn menn.

      Reglene er i dag uklare, og rettspraksisen er sprikende. Og jeg skjønner ikke helt hva som er argumentene mot at Staten skal gjøre det lettere for samboere å sikre seg?

      • Jon

        Kvinner tjener mindre!!!!!!!!!!
        Flere og flere går over til lik lønn!!!!!!!
        Kvinner får mer fra NAV.

        Om kvinner skal ha lik lønn bør fedre få lik konomisk hjelp fra Nav også???
        Ser ikke kvinner nevne dette???

        Da er dere stille gitt.

        At mannen / far eier hus, og bil føre for de fleste til høye utgifter når man blir alene. Tenk på det.
        Mange får ikke lån grunnet de må betale bidrag.

        Så hvem taper her????

        Tror du skal se litt lenger enn nesen rekker, og tenker på hele bildet ikke bare en ønskedrøm fra kvinners syn.

        Klart kvinner vil ha penger, for hva???
        For og frivillig og bo sammen med en kar, og ev frivillig få bar med ham.
        Skal menn virkelig betale for dette???

        At6 kvinner får penger fra far og stat bare for at de har fødet og hatt mamma perm, det som en statklig regulering av verdens eldste yrke!!!!!!!!!!

        Nei stå på egne ben, jobb, og klar dere sjøl. Da får dere respekt.

        Du høres ut som en dame som ikke vil jobbe, men bare ha penger.
        Lat og lubben som de fleste norske damer nå til dags.

        Ikke rart menn finner seg kvinner fra andre land!!!!!!!

      • AT

        Du snakker om en inteteksisterende urettferdighet. Urettferdig er det for den tapende part når bruddet er et faktum, ja? Det samme kan sies om alle som unnlater å ta grep som senere uten tvil vil kunne svi. Igjen; Det faller på sin egen urimelighet å påstå at de som forsettlig har handlet uaktsomt må ha et vern på plass grunnet deres manglende kapasitet til å utføre enkle oppgaver.

        Kvinner tjener mindre? Ja, kvinner jobber også mindre og/eller i yrker som er lavere lønnet.

        Det ER lik lønn for likt arbeid i Norge. Det er alltid mulig å finne noen få unntak, men de bekrefter regelen. Jeg minnes et blogg-innlegg fra K. Clemet om akkurat det der…

        Kvinner har per i dag like gode forutsetninger og muligheter til å velge bedre lønnede yrker i samfunnet, men velger oftest de tradisjonelle, lavere lønnede kvinneyrkene. Svangerskap og deltidsarbeid bidrar ytterligere til å senke tallene på inntektsgrafene.

        I så måte er argumentet ditt om inntekt rimelig svakt, kvinner har selv valgt slike yrker. Om lønnen i slike yrker bør heves er et annet spørsmål og av ingen relevans i denne sak.

        Når man da ser bort fra det faktum at kvinners inntekt ikke er av relevans i argumentasjonen, sitter man da bare igjen med det faktum at de evt. kommer ut av et forhold som tapere grunnet manglende evne til å sikre seg, tross at de skal og bør vite bedre. Det er verken komplekst eller særdeles krevende å gjøre noe med.

        Hvorvidt reglene er uklare og “rettspraksisen sprikende” tar jeg ikke stilling til da du ikke har kommet med noen dokumentasjon som støtter opp om dette, verken i blogginnlegget eller i kommentarene.

        At du ikke skjønner hva som er argumentet i mot har jeg forstått, da du neppe hadde skrevet dette om du hadde forstått det.

        Du ønsker ekteskapsinstitusjonens regler over på samboerforholdene. I så tilfelle kan du like så godt bare gifte deg, eller skrive et blogginnlegg hvor du råder kvinner til å gifte seg. Det er verken kostbart eller nevneverdig tidkrevende å gjøre det, med mindre du ønsker å leve ut jentedrømmen med en stor stein på fingeren og et overdådig bryllup.

        Følgelig er det langt rimeligere å opprette samboerkontrakt enn å ta seg til takke med et smålig bryllup for å sikre deg økonomiske rettigheter. Og det er det diskusjonen bunner ut i: Du har alle midler og valgt gjort fullstendig tilgjengelig for deg, bruk dem. Velger du å la være så har du deg selv å takke.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Hvert fjerde par som bor sammen i Norge er samboere. Jeg synes ikke det er statens oppgave å moralisere over hvilken samlivsform folk har valgt, men heller legge til rette for at det går an å velge dette, uten større risiko.

          Det er to hensikter med å lage en lov. For det første for å tydeliggjøre reglene. Dagens lovverk er et lappeteppe her og der. Det er vanskelig å ha oversikt over. For de aller aller fleste. En ny lov vil samle det som finnes av regler. For det andre er det å styrke samboeres rettigheter.

          Dette gjøres i flere vestlige land, så hvorfor provoserer det deg så enormt at jeg ønsker et lovverk som gjør det lettere å sikre seg? Det er ingen tvang. Fullstendig mulig å leve “uregulert” eller å ha sin egen kontrakt.

          Legger ved lenke til JURK sin rapport om temaet. Der finner du eksempler fra rettspraksis. Anbefaler også en kikk på artiklene til Tone Sverdrup, “trenger vi en samboerlov” (f.eks). http://foreninger.uio.no/jurk/jurk_samboerrapport%5B1%5D.pdf

          • Ninj Marin

            Tror det ligger mere i måten du presenterer saken din på. Når jeg leser innlegget ditt så virker det ut som du mener kvinner ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller ta egne valg.

            At samlivskontrakter burde ligne mere på en ekteskaps kontrakt ser jeg ikke ett problem i siden idag så er det faktum at mange ikke velger å gifte seg. Å være samboer idag er for mange akkurat som å være gift.

            Problemet med feminisme er i hovedsak(for min del) at det ikke handler om mennesket, men om det ene kjønnet innenfor mennesket.. Og det er helt feil fokus..

        • Svihus

          Så mye uvitenhet………. Du må være ung.

    • Clara

      Jeg ser poenget ditt, men av egen erfaring (jeg er lege) kan jeg love deg at det er like greit å gjøre det enkelt, for de som ikke klarer det selv. Det vil i dette tilfelle si de kvinnene som lar seg styre av følelser (trenger ikke kontrakt, vil være med barna og så etter bruddet krever all omsorgen for barna).

      Ikke at det er galt at noen er skrudd sammen sånn, men det er til sist våre surt opptjente skattepenger som går med til å hjelpe de som har satt seg selv i denne vanskelige situasjonen. Og hadde ting ligget mer til rette, så hadde det vært far i ligningen som hadde fått den regningen, ikke oss.

      Dette gjelder forsåvidt hele helsevesenet og NAV, man kan bruke all energi man vil på å be folk ta seg sammen og bruke hodet, men det blir bare mer kostbart for hver time som går, da er det lettere å leie dem i hånda på halve tiden…

      • http://www.facebook.com/profile.php?id=539635212 Hege Johnsen

        “Og hadde ting ligget mer til rette, så hadde det vært far i ligningen som hadde fått den regningen, ikke oss.”

        Og det mener du er mer riktig..?

        • Anonymous

          At far skal være med på å forsørge egne barn? Øh… ja?

          • Jon

            selvfølgelig skal far også være med og forsørge sine egne barn. Men slik det er i dag vet man ikke om dette skjer, for pengene går til mor!!!!!
            Hun kan bruke pengene på vinkvelder, frisørtimer, osv.
            Hadde vi vært garantert at pengene gikk til barna og ikke mor tror jeg mange flere menn hadde betalt bidrag med glede!!!!!!!!

            Når det gjelder hus og deling. Her skal det deles likt dersom det ikke foreligger særeieavtaler.

            Hvor urettferdig kan dette bli???
            Enten er en kvinne lur nok til og jobbe og ha ordning på sin økonomi eller så får hun svi, det samme gjelder menn.

            Men sover man i timen går det ikke alltid bra. Men det er da for pokker ikke den andre part sin feil!!!!!!!!

            Synes dette var et tøvet innlegg.

            Fedre flest betaler bidrag og hjelper til mer enn hva de skal. Men ikke alle.
            Men dette handler om likestilling og økonimi at damer taper på samlivsbrudd.

            Først av alt lik lønn for likt arbeid den dagen menn får lik hjelp fra NAV, og begge kan få skatteklasse 1 er det vel.

            Likt skal være likt.

            Da dette ikke skjer er det svært urettferdig at far skal betale bidrag samt høyere skatt, og i tillegg ikke kunne tjene mer enn mor. Hvordan skal far da klare seg??????¨

            Samt at mor får alle økonomiske fordeler ved samlivsbrudd, overgangsstønad, bostøtte, Barnetrygd, barnebidrag, tilskudd til barnetilsyn. Og billigere skatteklasse.
            Men nei dette er ikke nok de skal ha lik lønn også???????

            Snakk om grådighet.

            Del det andre la menn få redusert skatt halvparten av barnetrygden, og bostøtte da tenker jeg kvinner kan få lik lønn.

            Kvinner skal bare ha, ikke gi, og da blir dette patetisk.
            Se på alle faktorene, og se at menn taper økonomisk her.

          • Anonymous

            Si meg, er du en av de som spionerer på ex’ens bankkonto for å sjekke om AKKURAT bidragskronene blir brukt på Cherrox til guttungen, eller på hårfarge fra Cubus?

            Du har forøvrig et litt romantisert bilde av aleneforsørgeres økonomi. Her kan du oppdatere deg selv litt…

            http://www.fafo.no/Fafo-frokost/090902/index.html

          • Far til 3

            Hvorfor får da ikke jeg fullt bidrag fra min første ex? Jeg mottar UNDER minstebidrag pr i dag. 710 kr i mnd. Mor er mentalt syk, men mottar penger fra NAV, så hvorfor skal ikke hun betale fullt bidrag slik jeg gjorde da hun hadde vårt barn? Da betalte jeg 3000 pr mnd enda vi hadde like mye i lønn!! Vi delte 50/50 på omsorg også, så hvor er likestillingen i dette???? Høres ut som du er en bedreviter uten noen som helst peiling!

      • gjest

        Hvilken erfaring har du som lege som ikke jeg har? Ser ikke relevansen.

        • Anonymous

          Tror det var den helt klare paternalismen… eller kanskje muligens den lille villfarelsen at mor “så etter bruddet krever all omsorg”.

          Noen burde kanskje stikke fingern i jorda, sette seg som flue på veggen hos familierådgiver som megler samlivsbrudd og se hvor mange som MÅ ta hele omsorgen fordi den andre parten absolutt IKKE VIL bidra.

          • jon

            Ja, kan være det. Men hvor mange kvinner er det ikke som på død og liv skal ha barna for da får de barnterygd, barnebidrag, overgangsstøndad, bostøtte, og tilskudd til barnetilsyn? Dette i tillegg til en lavere skatteklasse.

            Kanskje man også burde se på at det faktisk er flest kvinner som vil bryte ut av forhold også:
            Og da mener du at menn skal betale dette, og samtidig få seg nytt bosted, og dele alt.

            Synes posten er lite gjennomtenkt. Det er ikke likestilling på dette området i Norge, kvinner får nemlig så og si alt.

            Og i tillegg hyler de på lik lønn også.
            Om men skal betale skatt til eksen (for dette er som en skatt). Så bør regjeringen søreg for at pengene faktisk går til ungene også, og ikke til mors frisørtimer, eller cafebesøk, eller og betale huslånet.

            Skal kvinner være selvstendige og likestilte, bør ikke menn bli pålagt og betale bidrag. For alt deles likt også barnetrygd og ting som mor mottar fra staten.

            Mange menn tar ikke ungene fordi mor lager mye trøbbel. Tenk på det.Men noen få menn er sære, akkurat som kvinner.

            Kom dere i joob, ta ansvar for egne handlinger. Vil ders skilles, greit, men ikke mas på barnefar om penger!!!

            Klar dere selv, da er dere likestillingskvinner. Tror ikke feministene ville at kvinner skulle skille segav økonomiske årsaker. Var vel heller det at det dårligere kår før. men i dag skjemmes en del eldre kvinner.

            Tenk litt på det før dere maser.

          • Liv

            Jeg tapte 2 mill. på å være samboer i 12 år. Jeg betalte leie, laget middag, vasket klær. Han spaderte ikke ei øl på meg eller en is på min datter. Han arb. i Nordsjøen og var trett når han kom hjem og gjorde aldrig noe hjemme. Jeg kjøpte maling. Malte og kjøpte ting for å lage det koselig. Han smilte og var fornøyd bare han slapp å betale for noe. Jeg elsket denne mannen, men nok ble nok. Idag leier jeg en kjellerleilighet og bet. 9.000,- i leie og er 50+. Aldrig mer samboer.

          • Signemarie_s

            En trist situasjon, men ut i fra egen naivitet (?) har du stelt i stand dette selv. Alle mennesker må ta ansvar for egen økonomisk sikkerhet – kvinner som menn. Romantikk og økonomi har ingenting med hverandre og gjøre og bør være like enkelt og opprette en god kommunikasjon på som en hvilken som helst annen dagligdags ting.. Om kvinner i større grad er styrt av følelser, så tenk i det minste på barna om dere har noen, når dere skaper de økonomiske rutinene i “kjærlighetsredet”.

          • Anonymous

            Utrolig bra dokumentasjon på hvor viktig det er å stå på krava for egne rettigheter. Takk for at du delte.

          • Anonymous

            Tror ikke du finner mange kvinner som på død og liv vil ha all jobben helt alene, men tror du finner mange kvinner som blir pådytta denne jobben fordi det er enklere for far å sitte på avstand, ha samvær når det passer og sutre over størrelsen på bidraget.

          • far til 3

            Dette svaret er det største tullet jeg har lest i dette forumet hittil så jeg må bare svare deg. Du sier “den andre parten vil ikke bidra”! Hva da når den andre parten blir overkjørt av familierådgiver, mekler og NAV?? Mannen har i dette tilfellet tilnærmet INGEN rettigheter så sant mor ikke er funnet uskikket til å ha barn(a)! Jeg har vært gjennom dette 2 ganger og vet hva jeg snakker om. Det disse kvinnene gjør er KUN å KREVE, men ikke gi! Jeg for min del fikk foreldreansvaret for mitt eldste barn pga mor gav det fra seg etter press fordi hun ville at jeg skulle ta meg av han når han begynte på skole. Jeg ville ha 50/50 ansvar, men etter et år med tull og trusler fra henne så fraskrev hun seg retten. Jeg har i ettertid fått vite av hennes familie at hun har vært tvangsinnlagt på psykiatrisk pga vrangforestillinger og halisunasjoner. I tiden fra hun brøt forholdet og til jeg overtok ansvaret så har jeg hatt mye problemer med henne. Alle utgifter til samvær har hele tiden lagt på meg enda reglene sier 50/50. Samme gjelder i forhold #2. Der flyttet mor fra vestlandet til østlandet uten at familierådgiver, mekler eller NAV gjorde noe for å bruke de nye reglene som kom på det tidspunktet med at dne ene parten kunne nekte den andre å flytte over større distanse. Også her har det vært for det meste meg som har hatt reiseutgiftene siden mor har høye utgifter til leiebolig og liten inntekt. Så kom ikke her med at “den andre part” (her er det som oftest snakk om mannen i forholdet), ikke vil bidra. Hvis han ikke vil bidra så kan det bare være en grunn, hun har vært en bitch med stor “B”!
            I alle forhold har jeg fått inntrykk at de som klarer seg best og skriker høyest er damene, så jeg sier “skjerp dere!” og del alle felles kostnader ved samlivsbrudd!

  • Mo

    Jeg er ikke uenig i hva du beskriver, selv er jeg mann og sitter i den omvendte situasjonen(altså eier min kvinnelige samboer leiligheten). Men, her kommer en viktig ting. Jeg gjør da dette frivillig da det er en kortsiktig løsning inntil vi skal kjøpe et hus sammen. Hadde dette vært langsiktig er det klart jeg hadde krevd en kontrakt der også jeg skal kunne kreve å få tilbake min betalte andel av leiligheten ved et eventuelt brudd.

    Hvis det er et stort problem at kvinner taper på dette tror jeg det stort sett er selvforskyldt. De bestemmer selv hva de vil betale, og hva de vil betale for. Det handler om å passe på seg selv. Norge har allerede nok av tåpelige lover å regler fordi noen folk ikke klarer å passe på seg selv. Det finnes en ting her i verden som heter sunn fornuft.

    Bare for å dra strikken litt langt: -Hvis du pendler til jobb sammen med naboen din hver dag, og en dag spør han/henne om du vil betale billånet hans/hennes for å dele på utgiftene. Det er jo klart at du ikke vil godta dette, men sier at du gjerne betaler litt bensin. :)

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Kvinner taper (statistisk sett) fordi kvinner stort sett tjener mindre enn menn. Og fordi menn stort sett eier verdiene (bil/hus) i et forhold. Jeg synes det er ganske urettferdig. Det er generelt en god ting at Norge har lover som gir folk rettigheter. Alternativet er jo et samfunn som f.eks. USA der den som har (råd til) den beste advokaten har de beste rettighetene.

      • Skade

        Siden du tar opp USA som et verste alternativ her må jeg nesten få si følgende:
        I USA får kvinnen automatisk halvparten ved skilsmisse, samtidig som mannen må betale bidrag. Bidraget går heller ikke etter mannens inntekt, men etter “kvinnens behov” for å opprettholde sin livsstil fra før skilsmissen…
        Så USA er et skrekkens eksempel, likeledes f.eks England. Eksempelvis: John Cleese var gift i fire-fem år og måtte gi eksen halvparten av den formuen han hadde opparbeidet seg gjennom et helt liv…
        Du kan ikke påstå at Cleese ikke hadde råd til den “beste advokaten”…
        Den norske ekteskapsloven fra 1990-tallet er derimot veldig fornuftig:
        Det du har med inn i et ekteskap får du med deg ut igjen. Likeledes all arv du har mottatt i løpet av ekteskapet forblir din. Felles eiendom iløpet av ekteskapet deles etter en nøkkel basert på innskudd, der innsats for hjemmet også teller inn.
        Så hvorfor kvinner ikke gifter seg må nok skyldes at de er “for romantiske” og ikke vil gifte seg dersom de ikke får tre dagers fest med 100 gjester.
        Og dette taper de dessverre veldig mye på – selvforskyldt.

  • Nikolai

    Hvorfor vil egentlig så mange bare være samboere, og ikke gifte seg?

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Tja. Det er mange grunner til det. Noen sparer til et stort bryllup og kommer aldri dit, for noen “blir det bare sånn”, noen blir ikke enige, og noen ønsker ikke gifte seg av andre grunner.

      Det er nå uansett slik folk lever livene sine. :)

  • olde

    Vet ikke helt hva SV er gjenngitt etter i innlegget ditt – så vidt meg bekjent så var det SP som fremmet forslag som tok innover seg at stadig flere er samboere i samfunnet og ikke gifte ( SV har vel stort sett bidratt til at rettigheter kan man få så lenge staten skal få penger ut av det -les avgifter).
    For det som er et faktum er:

    At Staten ( er politikere som bestemmer) ikke likestiller gifte og samboere (parterskap er likestilt) – og grunnen til dette er reint økonomisk.
    Ramser opp –
    )Gifter du deg mister man pensjonsrettigheter – (man har laget masse regler for å fange opp at om noen bryter ekteskapet for å få sin rettmessige pensjon ikke uten videre kan betraktes som enslig).
    )Arveavgifter – med og uten barn – masse artige greier her-
    )Dokumentavgift – gift/partner da kan en fritt overføre til annen part – samboer ikke – betyr at om en som samboere tok opp felles lån med felles skjøte og betaler inn avlatet til staten – så skal de jammen meg ha avlat en gang til når en skjøter over den enes 50% ved samlivsbrudd.
    )Pappaperm og tap av denne om far ikke tar ut – kan ikke overføres mor – med mindre man er student.

    Saken er ikke hvilken drittkjærring eller mann du bor i lag med eller er gift med – men systemet som sier at det skal være lov for alt som er i samfunnet – overregulert. Om du kjøper en hytte sammen med en kompis så lages det en avtale for nevnte forhold – men kjøper du hytte sammen med kjæreste så skal staten inn å regulere – ikke sy mer puter opp under ermene til folk.
    Mindre statlig styring og reguleringer av slike privatrettslige forhold – er medisinen ikke flere.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Her er det ikke snakk om tvang, men at Staten kan være på tilbudssiden. Det skal fortsatt være lov å leve så uregulert man bare ønsker.

      SV har med Kristin som finansminister f.eks. ordnet at samboere med felles barn slipper å betale arveavgift og kan sitte i uskiftet bo hvis samboeren dør.

      Vil gjerne at du viser til forslaget fra SP? De er ofte mer konservative i sånne spørsmål enn oss.

      • olde

        Til det siste først – det var krf -som forøvrig vel er enda mer konservative (jeg husket feil) som fremmet dette med dokumentavgift – /syvertsen og Grimstad. Deres forslag gikk på å fjerne avgiften for samboere ift overføring av eiendom – også med tanke da på barna. Når dette ble kjørt fra finanskomiteen mot Regjeringen så kom forslaget utigjen med masse vilkår og da nok en gang med forskjellsbehandling av samboere gifte/partnere der dette kun skulle gjelde og vilkår om samlivsbrudd, felles barn, 2 års felles adressse osv. Altså ikke reell likebehandling.

        OG det bringer meg over på det andre som og viser iveren etter å forskjellsbehandle ( les finne på masse vilkår for at loven som vedtas ikke skal slå til).

        Arveavgiften – jepp KH satt som finansminister – men det var krf bondevik regjeringen som først på basis av arbeide i 99 som startet opp med dette – vedtaket kom i 2002 – og ble justert kun i 2005 av KH – justeringen var ordlyden ift hvilken defenisjon en skulle ha på samboere og da arveavgiftsfritaket – Justisdep fulgte opp ift lov som omhandlet uskiftet bo – så det var nok ikke ho venninna de som fikset dette.

        Staten på tilbudssiden – staten skal vel ikke blande seg bort i frie menneskers egen hverdag der den enkelte må selv ta ansvar for å ordne opp seg imellom. Kan ikke ha en Lov for alt og alle.

        Hele systemet er avlegs – virker som om samme prinsipp gjelder her som ved vegutbygging – en kan ikke lage ny vei – vi flikker på de samme svingene, dumpene og satser på at det ser bra ut.

        Det som virkelig forundrer meg er hvor representantene som sitter å finner på alle unntak tar det fra. Skulle tro at det var for seg selv man satt som embetsrepresentant og ikke for folket. Tviler sterkt på at vanlig velger noensinne er inne og leser forord til lov og div komiteebehandlinger – hadde man gjort det så hadde det blitt lite med gjenvalg rundt forbi – ingen nevnt ingen glemt.

        Ift kvinners rettigheter som din tråd tok opp så er det nettopp statens – les politikre -iver etter å styre som gjør at de kommer dårlig ut på alle arenaer. Vi har en domstol som ikke dømmer voldtektsmenn til frihetsberøvelse mer enn det du får for å kjøre litt fort. Vi har et politi som har fått en byråkratisert ledelse som ikke noen sinne har sett resultater av vold mot kvinner – annet enn som jurist og ikke som operativ polititjenesteperson. Vi har et pensjonssystem som oppfordrer til at kvinner skal tape om de bor sammen med eller gifter seg med en annen – (tap av sin fulle pensjon) – for som du sier det er kvinner som statistisk sett tjener minst og følgelig er det hennes pensjon som blir avkortet.
        Vi har særregler om kvotering – ift alt fra politikk, styrer til studieplasser – en formelig skriker ut at KVINNER er så svake og evneveike at de ikke kan figthe seg en plass uten lover og regler.
        Vi har en barneminister som springer rundt å deler ut fødselspermisjoner etter prinsippet om at familien selv ikke er i stand til å fordele dette selv.

        Ser du mitt poeng – vi sykeliggjør kvinnen gjennom statens (igjen les politikere i regjeringer og storting- fra 30 tallet så har flertallet med unntak av en ca 10-12 år utelukkende bestått av Sosialister) iver etter å regulere og bestemme.

        Så om du virkelig vil utgjøre en forskjell så får du med deg flertallet ditt til å reellt likestille samboere og gifte –
        et enkelt pennestrøk – alle som er samboere kan fritt gi hverandre gaver overføre eiendommer og verdier uten avgift, spiller ingen rolle om de har barn eller ei, om forholdet har vart så og så lenge osv. Keep it simpel.

  • Noen

    Tror du at livet er mer en god lønn? Javell værsegod, men ha ryggrad til å stå for valget og gi blanke i å stjele fra andre mennesker som har gjort et annet valg i livet. Noen har nemmelig valgt å ofre kosetimen til fordel for hard valuta. Det er mannens fortjente penger, “kaffelatte jentene” kan sitte der og tenke over sine valg i livet. Skaff deg en ryggrad, så slipper du henge på ryggen til mann, far, bror.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Usikker på hvem du adresserer her, men jeg kan forsikre deg om at jeg ikke henger på ryggen til noen.

      Hva hvis en har valgt å trappe ned stillingen sin for å ta seg av barn, slik at den andre kan jobbe og tjene mer? Er det ikke rettferdig at man deler litt på det når det er slutt, siden man tross alt har tatt valg sammen?

      • FrøkenFreken

        Må være frustrerende å til stadighet ta opp og opp igjen det du har sagt hele tiden!
        Er så enig i ALT du skriver – og tro meg, jeg vet og har vært i samme situasjon selv.
        En samboerkontrakt fikser ikke alt….en fornuftig og lik deling vil være til det beste for alle parter og ikke minst ungene!

      • http://www.facebook.com/people/Kay-Arne-Folland/666187142 Kay Arne Folland

        “Hva hvis en har valgt å trappe ned stillingen sin for å ta seg av barn, slik at den andre kan jobbe og tjene mer?”

        Ja det er et valg den personen har tatt, det er ikke nødvendigvis sagt at den andre parten er enig i det valget.

        “Er det ikke rettferdig at man deler litt på det når det er slutt, siden man tross alt har tatt valg sammen?”

        Huff å huff… Må ikke motsi deg selv. Synes ikke dette er rettferdig. Det at personen selv har tatt et valg om å være hjemme med barn er ene og alene den personen sin sak.

        Det er heller ingen unskyldning da vi pr dags dato har gode barnehager og SFO som gjør det enklere for den ene parten å komme seg raskere ut i arbeid igjen.

  • Helge

    Du eier det du har betalt. Slik er det over alt i samfunnet, hva er problemet?

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Det er ikke alltid så enkelt. Hva om den ene eier et hus, men den andre bruker penger og tid på å pusse det opp? Hvem har krav på hva ved et brudd?

      • Anonymous

        Jeg var under inntrykk at man telte på slikt når man deler etter brudd? Altså at man fikk noe igjen for betydelige investeringer man gjorde i andres eiendeler. Mener det var tilfellet med maler-kompisen min som blei kasta ut av den mer bemidlede dama hans.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Hvis hun gikk med på det er det jo greit, men hvis de var uenige måtte han gått rettens vei. Og da er det veldig vanskelig å spå hva som ville blitt resultatet.

  • Nilsen

    Jeg synes det som står her er bare tull, Jenter står like fritt til å kjøpe en leilighet som gutter, Hvis det er mannen som har lånet på seg selv å betaler dette ned, så er det selvfølgelig han som skal ha leiligheten om det blir slutt. Jenter snakker alltid om like stilling osv, hva med oss gutter? Men jeg synes at det kansje burde være litt mer åpenlyst om dette med lover og bestemelser angående samboerskap sånn at flere er klar over dette

    • Daniel

      Jeg er helt enig med deg :)

      • Truls

        Det er alltid så mye snakk om jenter og like stilling.. Hvem er det som egentlig er den store taperen ja? VI GUTTER

        • Anonymous

          Knallargument gett… Mangler begrunnelse, kilde, dokumentasjon.. kort sagt på en måte ALT

      • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

        Formelt sett står jo alle likt til å kjøpe seg det de vil, men dere glemmer at menn (statistisk sett) tjener langt mer enn kvinner. Det er en av grunnene til at kvinner (statistisk sett) taper mer på samboerskap enn menn.

        Du har forøvrig rett i at flere burde være klar over hva slags rettighet man har og ikke. Et av formålene med en lov burde være å klargjøre det. Regelverket er komplisert, og mange vet rett og slett ikke hvilke rettigheter de har.

        • http://www.facebook.com/people/Erik-Holten/100000688782010 Erik Holten

          Skjønner du sjøl ka du skriver .

          Kvinner som tjener mindre enn menn taper vel for faen ikkje på å være samboere i et likeverdig forhold hvor de eier sammen .

          ( statistisk sett ) e det sånn feministisk svada-argumentasjon du kommer med fordi at det du egentlig skriver e helt forbanna virkelighetsfjernt .

          Synes du bør komme opp med statistikkene dine .

          • Anonymous

            Tror du faktisk får lese om igjen hva som FAKTISK blir skrevet, ikke bare hoppe ned i “omg en feminist”-skyttergrava di.

            Du behøver i grunnen ikke lese mer enn aller siste avsnitt heller – der det står…” Ofte er det menn som eier leiligheten og betaler huslånet, mens kvinner betaler forbruk og utgifter i hjemmet. “

          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Ingen grunn til å være nesevis selv om du er uenig. Og jeg skjønner ærlig talt ikke helt hva det er å hisse seg opp over.

            Når det gjelder lønn og inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge finner du bøttevis med tall på det, for eksempel i Likelønnskommisjonen. For mer spesifikt om samboere anbefaler jeg deg å sjekke ut JURKs rapport.

            Menn betaler oftere lån, står oftere som eier, sannsynligvis fordi de oftere tjener mer. Kvinner betaler oftere mat og klær til ungene osv. Tapet oppstår jo hvis det blir slutt og man er uenig om delingen. Er det rettferdig at man skal stå på bar bakke etter endt samliv da? Man har jo bidratt til husholdningen?

            Dette er ganske virkelighetsnære problemstillinger, vil jeg påstå.

          • Greatchoice5

            Monkey work , baboon eat, sånn tenker kvinner alltid

          • http://www.facebook.com/people/Kay-Arne-Folland/666187142 Kay Arne Folland

            “Menn betaler oftere lån, står oftere som eier, sannsynligvis fordi de oftere tjener mer.”

            Ja og vi har gjort oss fortjent til det.

            “Kvinner betaler oftere mat og klær til ungene osv.”

            Hvordan mener du dette balanserer seg ?

            En mann som betaler; lån, husleie, bil, forsikring på både hus og bil opp mot en kvinne som betaler 800-1200,- i uka for mat samt en 1500-2500,- i måneden for klær til barna. Du kan seriøst ikke si at dere går i tap ?!

            “Tapet oppstår jo hvis det blir slutt og man er uenig om delingen.”

            I det du nevner her ser jeg bare tull og tøys.
            Mannen har forsørget husholdningen med både nedbetaling av lån, bil og forsikring. Og står husholdningen på han så er det rett og rimelig at han også sitter med dette etter et brudd!

            “Er det rettferdig at man skal stå på bar bakke etter endt samliv da? Man har jo bidratt til husholdningen?”

            Bidratt med hva ? Kjøpt klær og mat ? Vasket hus ? Det er rett og rimelig at det er slik når den ene parten står for 85% av fellesskapet.

            Makan til søl.

          • Elisabeth Steen

            Bidratt meg 85% i penger ja.. Ikke felleskapet. Du er vanvittig provoserende. Kanskje bitter skilt eller veldig ensom. Makan til idiot !

          • Kay

            Så du mener at å sørge for tak over hodet, strøm, transport osv ikke er å bidra til fellesskapet ? Synes du er vanvittig trangsynt.

            Kanskje bitter for at jeg traff spikeren på hodet eller bare veldig intetanende.

            Makan til strømpe.

          • Ulla

            Så bitre Kay, du klarer ikke forstå at når man bruker pengene på fast eiendom investerer man i en verdi som vokser, mens når man bruker pengene på løpende utgifter er verdien i praksis vekk?? Forståelsen av dette er vel hele essensen i samboerproblematikken, uansett kjønn. Tell til ti og tenk, vær så snill.

          • Anonymous

            Enig i det Ulla! du nevner en viktig forskjell i hvordan man investerer sine penger og dernest avkastning av de! men når man er/blir voksen då må en ta ansvar for eget liv! så da kan det jo være lurt av begge parter at de skyter inn det de føler de kan i felles bosted. Synes jeg ser alt for mange venniner som bevist velger vekk og ikke investere i eiendom når de er samboere, heller ikke som single, selv om flere av de jeg kjenner faktisk har råd til det. En gjenganger uttalelse jeg ofte hører av singel jenter er! nei jeg leier så finner jeg en type som har hus jeg kan flytte inn til.

          • Kay

            Spiker og nagle, det blir det samme uansett hvordan man vrir og vrenger på det ulla.

            Og jeg er langt ifra bitter eller ensom som antydet ovenfor her.
            Har det tvert imot riktig så komfortabelt :)

            Skjønner selvfølgelig det kan være vanskelig å svelge alt, men slik er livet og andres meninger.

            Du skal ikke anta, du skal vite.

            Poenget mitt er; utgifter er utgifter. Og her var det ikke snakk om noe annet.

            Den som har det største utlegget skal også sitte igjen med det han/hun har betalt for. Det er såklart under forutsetning av at alt står på den personen.

            Jeg hadde ikke akseptert at hjemmet jeg eide skulle blitt delt med en annen person ved et brudd.

            Hadde personen flyttet inn til meg skulle personen fått tatt med seg det som ble bragt inn i boet ut igjen samt det som ble anskaffet iløpet av forholdet som personen selv hadde kjøpt.

          • Anonymous

            Det er mange nyanser her Elisabeth! i mitt tilfelle så hadde jeg hus,og billån jeg betale for og som var nesten nedbetalt før min samboer flyttet inn til meg (ingen Barn). Jeg betaler lån, støm,tv lisens, internet, forsikringer etc. etc fortsatt som jeg gjorde når jeg var singel! altså nesten ingen endring. Etter at jeg fikk samboer så slipper jeg og betale det jeg spiser! selv om jeg også her bidrar innimellom. Utgifter for meg på en del andre ting har gått opp etter at jeg ble sambo! kanskje aller mest på støm. Ville i en slik setting ansett det urimelig og måtte dele “mitt” bosted etc da når jeg i utgangspunktet har måtte betale det meste og sambo er i full jobb tjener sine penger som han kan disponere til eget forbruk eller sparing uten økonomiske forpliktelser .

            Så jeg er enig med en del av gutta her at det er viktig og ta med i vurderingen hvor mye man bidrar til “fellesskapet” eller om man i det hele tatt bidrar!! man kan ikke bare sette en delestrek på midten slik uten videre det blir HELT feil.

          • Anonymous

            DNFTT

          • Magnuswessel

            Gina, enig med det du skriver her om at mannen ofte betaler lån etc som gir økonomisk avkastning, mens kvinner ofte står for løpende utgifter. Det er også dessverre slik som tidligere diskutert i tråden slik av forskjellige grunner, men primært selvvalgte, at kvinner velger yrker som gir lavere lønn og de er oftere i deltidsarbeid. Kvinner taper dessverre også i lønnskampen og klatring på karrierestigen fordi de er i lange permisjoner og oftere hjemme med syke barn etc.

            Men for guds skyld, kan ikke disse kvinnenen ta ansvar og skrive en avtale med sin samboer når ting er bra mellom partene, og der disse arbeidsoppgavene og utgiftene er regulert slik at hun sitter igjen med noe ved brudd? Jeg mener forøvrig personlig at en hjemmeværende kvinne eller deltidsabeidende kvinne gjør en like viktig jobb som en høytlønnet samboer. Hvordan da en opparbeidet formue deles ved brudd og hva stell i hjemmet er verdt må da partene bli enige om seg i mellom.

            Jeg tjener 4 ganger mer enn min samboer og er helt klar på at det ikke ville være mulig for meg å gjøre jobben min dersom hun skulle ha et like krevende yrke eller ikke gjorde mer i hjemmet. Det ville ikke være mulig og heller ikke et spesielt lykkelig liv ville jeg tro.

            Problemstillingen du tar opp er meget relevant, men din argumentasjon rundt dette er preget av utopi. Det er jo et valg man tar som par, om den ene skal jobbe mer enn den andre, hvilken livstil man ønsker seg, kanskje det holder med to middels inntekter og mer tid til familien, eller en som gjør karriere og en er “omsorgspersonen”, kanskje man velger bort barn fordi begge ønsker karriere? Poenget er at dette er personlige valg. En god avtale i forkant av brudd vil gjøre at begge parter er fornøyd dersom ting ryker.

            Men dette er først og fremst snakk om voksne mennesker og voksne mennesker tar ansvar for sitt eget liv. Vi trenger ikke noen stat for å regulere dette. Men det er vel nettopp her ditt politiske ståsted gjør ting vanskelig for deg.

            Ha en fin dag.

          • FrøkenFreken

            “En god avtale i forkant av brudd vil gjøre at begge parter er fornøyd dersom ting ryker.”
            Heldig hun som er din samboer….du har følelser og omtanke for dine nærmeste om du bor sammen med dem eller ikke…en er to om å lage f.eks. barn og da bør man være to om å forsørge…

          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Men hvorfor er du i mot at staten lager et enklere regelverk som gir bedre rettigheter, og som er lett å la seg omfatte av? Jeg er sikker på at vi ville sluppet en god del opprivende konflikter og rettssaker. (Som igjen går ut over barna. Det er aldri gøy når mor og far møtes i retten.)

            Dette er ikke “statlig overstyring”, men snakk om at Staten kan være på tilbudssiden.

        • Kjetil Vold

          Siden menn (statistisk sett) tjener mer så regner jeg med at de bærer større deler av utgiftene, og da er det vel naturlig at de sitter igjen med mer?

        • Greatchoice5

          menn (statistisk sett) tjener langt mer enn kvinner. Det er en av grunnene til at kvinner (statistisk sett) taper mer på samboerskap enn menn.
          Hvorfor skulle menn taper når de tjener mer enn kvinner?

          • gjest

            Poenget er vel at det ikke bør være en “vinner” og en “taper”…Selv om kvinner ofte tjener mindre enn mannen, er det vel ikke riktig at de skal stå fullstendig på bar bakke ved et samlivsbrudd, mens mannen kanskje sitter igjen med verdier for flerfoldige milioner (bolig, bil, hytte osv). Ofte er det av praktiske grunner at utgiftspostene blir fordelt sånn at menn betaler faste utgifter (boliglån, billån osv) mens kvinnen står for husholdningen, kjøper klær, gaver og forbruksartikler. I tillegg bidrar damene ofte til oppussing osv som medfører verdiøkning på boligen. De fleste menn jeg vet om er glade for at dama tar seg av de tingene. “Hvorfor skal menn tape når de tjener mer”-argumentasjon faller jo fullstendig på sin egen urimelighet… Det er vel ikke størrelsen på inntekten som bør bestemme om man blir en “vinner” eller “taper”, det er lovgiving og dagens rettspraksis som fører til at kvinner ofte blir tapere ved samlivsbrudd, les: samboerskap er ofte en fattigdomsfelle for kvinner.

        • http://www.facebook.com/people/Lars-Jørgen-Gorgas/561066004 Lars-Jørgen Gorgas

          Kan man tape noe man ikke eier eller har? Om mannen eller kvinnen tjener mest i forholdet taper en jo ikke noe mer enn det man gir inn i forholdet,en kan jo ikke tjene på å gå fra hverandre om da ikke den ene parten lever over det en selv tjener. Resten dekker lovverket…

          • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

            Spørsmål er vel om du synes bidrag til husholdningen som mat, oppussing, innsats hjemme osv, skal betale seg i lengden.

    • Anders

      Godt skrevet!

    • Opplysmeg.no

      lovdata.no

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=539635212 Hege Johnsen

    At menn tjener mer enn kvinner, er som oftest valg av yrke årsaken. Både kvinner og menn står likt til å velge yrkesveier, og at kvinner ofte velger dårligere lønnet yrker, er noe kvinner må ta konsekvensen av når yrkesvalget taes.

    Kvinner og menn står også likt i å velge å bli foreldre (snakker ikke om lurerier). I seriøse forhold der mann og kvinne velger å bli foreldre, kan de selv velge hvor lenge mor skal gå hjemme med barnet, og om far skal gå hjemme i lengre tid eller ei. Unntaket er hvis mor ikke har jobbet siste året, da har ikke far krav på lønnet permisjon. Om mor har jobbet, KAN mor gå hjemme i 6 mndr og far hjemme i 6 mndr, og begge taper og vinner like mye. Velger mor å gå hjemme hele permisjonen, må hun også ta konsekvensen av det. Det å få barn er frivillig, ikke tvang.

    Går man inn i et samboerforhold, og felles eiendom kjøpes, så sørg for å eie 50%. Da kan man også skrive av 50% av lånet i sin selvangivelse. Opprett en konto til felles utgifter, hvor 50% settes inn av begge parter hvis man eier 50/50. Det man tar med seg inn i et samboerforhold, er også ens eie hvis/når forholdet tar slutt eller den ene parten dør. Mener også at det samboerne får av hans familie skal gå til han, og det samboerne får av hennes familie går til henne, ved brudd.

    Hvis samboere ønsker den ene skal arve den andre ved hverandres død, skrives testament. Skrives ikke testament, går arven i direkte linjer.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      At kvinner tjener mindre enn menn fordi de velger “feil” yrke er for enkelt. Likelønnskommisjonen viser at kvinnedominerte yrkesgrupper tjener mindre fordi de er kvinnedominerte. Eks. Synker lønn og status til vetrinærene i takt med at kvinneandelen øker.

      Ellers har du gode tips til samboere. Problemet er jo ofte at det kan være vanskelig å dele ting klinisk likt hvis man ikke tjener like mye. (Den som tjener mest trekker ofte opp forbruket til hele familien.)

      Jeg tenker at lovverket bør tilpasses de folkene folk lever, og ser ingen grunn til at ikke det skulle bli litt lettere å være samboer i Norge. Det er det f.eks. i Skottland, der de har en samboerlov.

      • http://www.facebook.com/profile.php?id=539635212 Hege Johnsen

        Hvis f. eks veterinærlønna synker fordi det blir et mer kvinnedominert yrke, lurer jeg på hvorfor kvinner i det hele tatt gidder å utdanne seg til veterinærer, når de vet lønnen synker. Det samme med andre kvinnedominerte yrker. Jeg tror kvinnedominerte yrker faller dårlig ut i lønnsforhandlingene fordi kvinner ikke står hardt nok på krava. Der er jeg overbevist at vi trenger å lære av gutta.

        Så egentlig bør kvinner invadere mannsdominerte yrker, slik at de yrkene også synker lønnsmessig ;-)

        For samboeren og meg er det ikke noe problem å dele likt på felles utgifter, selv om han tjener mer enn meg. For meg er det en selvfølge at jeg må bidra med 50% når jeg eier 50% av eiendommen

      • Anonymous

        Kvinnedominerte yrker er ofte yrker i det offentlige som sykehus, aldershjem og skole. Problemet med disse yrkene er at arbeidsgiver ikke tjener penger på de ansattes innsats og dermed blir hver ansatt sett på som en utgiftspost. I det private derimot arbeider de ansatte for å forhøye arbeidsgivers fortjeneste og dermed har private bedrifter midler til å gi ansatte bedre lønninger.

        I tillegg har kvinner en tendens til å sette trivsel på jobben høyere enn lønn. Jeg har sett flere eksempler på at kvinner vegrer seg for å skifte jobb fordi de er redd for å ikke trives like godt som der de er nå, selv om lønnen i den nye jobben er langt høyere.

      • Meg

        Man trenger jo ikke å dele for eks bolig 50/50, men man kan dele 40/60 eller 30/70 avhengig av inntekten til den enkelte. Og ved et brudd så tar man med seg den prosenten av boligens verdi som man gikk inn med. Vedlikehold og oppussing av bolig deler man etter samme brøk. Oppussing er jo med på å bidra til en verdiøkning av boligen. Dersom man eier 30 prosent av en bolig er det ikke rettferdig at man skal bidra med 50% av vedlikeholdet og andre utgifter (som kommunale avgifter, dokumentavgift etc). Mat kan man dele 50/50 (vanligvis spiser man like mye). Dersom den ene samboeren spiser som en hest, så kan man jo vurdere en annen deling her.

        Men: dersom en part ikke er interessert å selge deler av boligen til en samboer, så mener jeg at man heller ikke kreve leie av den andre parten. Og både jenter og gutter: ikke vær naive, sørg for dere selv uansett! Det er så utrolig mye enklere å ha det økonomiske i orden først som sist. Dessuten er det en fantastisk å eie bolig og mye mer motiverende og lærerikt å betale huslån hver måned enn å se at tusenlappene flyr ut til mat og klær til barna.

      • Skade

        Skotsk samboerskapslov (Family Law: Cohabitation) viser du til, men har du lest den?
        Den trer kun i kraft dersom det ikke foreligger testamente, og kun dersom den ene part innen ett år etter opphør fører den til retten. Videre blir det domsstolens ansvar å bedømme om samboerskapet har vært et reelt samboerskap…
        Selv ved barn inne i bildet kan en samboer-enke sitte igjen med intet dersom mannen ikke var lovformelig skilt før han døde (noe som kan treneres i flere år). Da arver ekshustruen ham…
        I tillegg regnes ikke penger, aksjer, fast eiendom eller bil med ved en deling etter “skilsmisse”, kun løsøre og felles innkjøpte “household goods”.
        Endelig så kan man søke om erstatning for tapt inntekt ved f.eks å ha tatt vare på hjemmet eller felles barn, men vil da motta kompensasjon etter forventet inntekt – ikke den annen parts evne.
        Loven er dessuten ekstremt vag og veldig åpen for domstolens individuelle fortolkning.
        Se her: http://www.legislation.gov.uk/asp/2006/2/crossheading/cohabitation
        Nei ekteskap er nok mye mer fornuftig – selv i Skottland…

  • Andre

    Hvis to samboere eier en leilighet sammen og den ene dør, vil den som sitter igjen arve hele lånet, men bare halve leiligheten. Resten går til avdødes familie. Og hvis den ene eier en bolig som paret bor i sammen, har ikke den andre noen andel i boet etter brudd eller død, selv om de har bodd sammen i årevis.

    Hvordan kan du skrive dette? Boligen er uansett tinglyst ved belåning fra bank. Du kan da ikke overdra andel av særeie, uten å løse opp pantet. Tror du banker låner ut uten pant? Det er da bare avdødes andel av EK, som er underlagt arveloven, ikke EI.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Dette er jo grunnen til at mange banker krever at samboere tegner kryssende livsforsikring, slik at man eventuelt kan kjøpe ut andres arvinger ved død. Litt pussig å bare avvise det som problemstilling?

      • Ole

        Nei det er ikke pussig. Livsforsikring i denne sammenheng er for å kunne betale de løpende utgifter, hvis den ene parts inntekt bortfaller. Dette for å hindre begjæring om tvangsfullbyrdelse, da banken sitter på et særlig tvangsgrunnlag. Begjæringen kan da komme rimelig fort, med mislighold av gjeld. Livsforsikringen hindrer da banken i å realisere pantet, da gjenlevende samboer får dekket utgiftene til kravene som kommer. Kravet må være forfalt for at banken kan begjære tvangssalg. En anbefaling om å tegne livsforsikring er ikke et påbud. Banken får dekket kravet uansett, gjennom pantet. Livsforsikringen er for å kunne hindre å komme i uføre, ved f.eks tvangssalg hvor boet ikke dekker pantet.

        Den røde tråden er at du ikke kan stifte gjeld for andre, hvis det ikke er særlig hjemmel for det. Dette gjelder selv ved arv.

  • Jenny

    Ok, jeg skjønner ikke helt argumentet ene dine…

    I bunn og grunn så vil du at kvinner som ikke er ansvarlige skal slippe konsekvenser?

    Det at menn tjener mer i samfunnet i dag er fordi kvinner velger og jobbe andre type jobber som er mer givende for dem. Det er ikke fordi at de ikke får jobb, for det får de, men de vil ikke ha disse jobbene.

    NTNU Student.

    • Anonymous

      Eller en konsekvent, historisk monetær UNDERvurdering av yrker kvinner velger. Det er nemlig ingen logikk i at det skal være bedre betalt å legge kloakk enn å redde liv.

      • Jenny

        Men sånn er ikke samfunnet lengre. Du mener at det var sånn? Greit, men i dag er det ikke sånn, hvis kvinner i dag har en “dårlig” betalt jobb er det deres EGET VALG. Jeg har flere venniner som hadde lyst til og bli hjelpe pleiere siden de har lyst til og jobbe med mennesker de tenkte aldri på lønn. Men det var deres valg.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Ulikelønnen er ikke et resultat av at kvinner velger “feil” yrke, men av at kvinners arbeid lønnes lavere enn menn. Det viste likelønnskommisjonen. (Dessutten vil vi jo gjerne at folk skal bli pleiere! Vi kommer til å trenge mange flere av dem!)

          • Anonymous

            Retorikken din insinuerer en mystisk mekanisme hvor avlønning er diskresjonær og bestemmes av mektige, mannssjåvenistiske krefter som mister respekten for yrket og viljen til å avlønne det rimelig det øyeblikk det kommer kvinner inn i det, som ditt eksempel med veterinærer tildligere og denne henvisningen til Likelønnskommisjonen antyder.

            Hvor har du bevisene for en slik mekanisme? Hvordan “viste” Likelønnskommisjonen det? Hvordan forklarer du den ut fra systemet for lønnsfastsettelse her i landet?

            Er ikke en annen, langt mer troverdig forklaring at disse mekanismene fungerer etter forutsetningene som alle har like muligheter til å forholde seg til, men at kvinner i mindre grad enn menn velger eller evner å gjøre det? Altså at lønn er en funksjon av tilbud og etterspørsel. Når kvinner velger offentlige, lite konkurranseutsatte omsorgsyrker, og ubetalte omsorgsoppgaver fremfor konkurranseutsatte, lønnede oppgaver i privat sektor gir dette en svært forutsigbar effekt på kvinners avlønning contra menn. Når kvinner også velger bort lederansvar innad i sin sektor gir det tilsvarende forutsigbare virkninger på lønnen.

            Man kan altså ikke ut fra ulik lønn mellom menn og kvinner som gruppe, fastslå urettferdig kjønnsdiskriminering, og Likelønnskommisjonen er således like på bærtur som deg, da de først fastslår at det ikke eksisterer ulik lønn for likt arbeid, for deretter å foreslå tiltak for å korrigere slik lønnsforskjell.

            Det er svært enkelt å endre på dette. Man konkurranseutsetter omsorgsoppgaver.

            Så får vi snart se om ikke folk er villige til å betale like godt for en god eldreomsorg som for en god internettforbindelse.

            Forresten vil ikke det løse problemet. En annen funksjon av formelen tilbud/etterspørsel er hvor mye av etterspørselen du kan tilfredsstille.

            En sykepleier kan bare rekke over så mange pasienter på en dag, slike det fleste omsorgstjenester er personlige, og er i stort avhengig av en rekke andre systemer, for eksempel internett, for å levere en god tjeneste.

            En dataingeniør kan levere slike essensielle IT-tjenester til tusenvis av brukere på samme tid, og dekker således en langt større etterspørsel, derav genreres større verdier som resulterer i større lønn.

            Dette kan selvfølgelig reguleres over skatteseddelen og ellers, men da kommer vi inn på realøkonomiske mekanismer. Uansett er alle slike tema best egnet til å diskutere utenfor et kjønnsperspektiv som basserer seg på mytologiske mekansimer og sammensvergelsesteorier.

            Hvis man ikke isolerer årsaken til et fenomen, får man heller ikke gjort noe med det.

      • Anonymous

        Jo, det er det. Hvis firmaet som bygger kloakkrør/legger kloak tjener penger på sin virksomhet betyr det veldig ofte at de kan betale mer for sine ansatte enn et sykehus uten inntekt som må ta sine penger i fra det offentlige

        • Anonymous

          Ah… så vi TRENGER ikke folk til å jobbe på sykehus… så fint!

          Oppfordrer herved alle sykepleiere til å få seg jobb i kloakkbransjen istedet. Der er det visst en selvfølge at man skal få godt betalt.

          • Anonymous

            Hvis det var det du fikk ut av innlegget mitt så lurer jeg på om du skal pusse lesebrillene dine.

            Du skrev at det var ingen logikk i at sanitærarbeidere tjener bedre enn sykepleiere. Nå vet jeg ikke om det er fakta, men om det så er, er det logisk hvis sanitærfirmaet tjener penger på sin virksomhet. Du kan like det så lite du vil, men offentlige arbeidsplasser som ikke tjener sine egne penger har mindre å rutte med enn private som konkurrerer med hverandre om de beste ansatte innenfor sitt fagområde.

            Det som derimot ikke er logisk, i et markedsstyrt arbeidsmarked, er å rangere viktigheten av hver arbeidsplass (hvilke kriterier skal veie tyngst) og avlønne i henhold til dette. Der det tjenes penger er det som regel der ansatte tjener best.

      • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

        Nå redder vel et godt kloakknett ganske så mange liv….så om det skulle være det eneste grunnlaget for lønn så bør en som krabber i kloakken få enorme summer i lønn.

        • Anonymous

          Opp mot en sykepleier som redder liv daglig? Hva vil du betale denne?

          • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

            En gjennomsnittelig sykepleier redder da svært få liv pr dag. Et fungerende kloaksystem redder millioner hver eneste dag.

  • Caroline

    Lite imponert av innlegget, får jo bare kvinner til å fremstå som tjukke i hue…kvinner har mulighet til å utdannse seg til godt betalte jobber og lønn er ofte individuelt og kan forhandles. Har hørt om mange samlivsbrudd hvor gutta kommer tapende ut av det også, hvor damene tar med seg rubbel og bit. Hva med å ta ansvar for egen fremtid, skaffe seg en utdannelse og jobbe seg opp og frem og vente med barn til man er der man vil være karrieremessing og økonomisk..

    Det er heller ikke noe problem å skrive en avtale, man gjør jo det med alt annet i livet hvor det er snakk om store verdier…

    Hilsen en målrettet jente som liker å stå på egne bein :)

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Jeg tror det meste av lønn fastsettes av tariffavtale i norge (uten at jeg har tall på det foran meg her) og dermed ikke individuelt forhandlet.

      Ulikelønnen i Norge kommer ikke av at kvinner velger “feil” yrke, men at kvinners arbeid lønnes lavere enn menn. (eks vetrinærer som før var mannsdominert, nå kvinnedominert og taper stadig i kamp om lønn og status.)

      Som jeg har skrevet flere steder her, løser ikke en avtale alle problemer. Eksempelvis forholder retten seg til kontrakten kun som vanlig kontraktsrett og ikke til at de to som har inngått den har levd et liv sammen. Reglene er også uklare og rettspraksisen sprikende.

      Flott at du er målbevisst og har bein i nesen, men jeg forstår ikke helt hvorfor det er et argument mot tydeligere og bedre samboerlovgivning?

      • Caroline

        Mange jobber er nok fastsatt av tariff ja, men man står jo fritt til å velge andre yrker hvor det ikke er tilfelle.

        Det er et hav av yrker å velge i så hvorfor velge yrker hvor man vet at lønnen er lavere for kvinner enn for menn? Om man sjekker ut litt på forhånd så vet man hva man går til og hva man kan forvente seg av lønn.

        Slik du skriver så fremstår det som om kvinnen alltid kommer tapende ut av et samlivsbrudd, jeg mener det kan gå begge veier og det er opp til partene i et forhold å bli enige om en avtale. Slik det er i dag så får man med seg det man kom inn med i et forhold når forholdet avluttes.

        Du skriver bl.a: “Ofte er det menn som eier leiligheten og betaler huslånet, mens kvinner betaler forbruk og utgifter i hjemmet. Mange tror kanskje at de opparbeider seg rett på samme måte som i et ekteskap”
        Om det er mannen som eier leiligheten og betaler huslånet så er det selvfølgelig også hans eiendom ved et samlivsbrudd dersom man ikke har blitt enige om noe annet. Kvinner må da kunne ta ansvar for egen fremtid og ikke renge med å få alt servert på et sølvfat. Kvinner har like mye mulighet til å kjøpe egen bolig eller å gå inn med 50 % ved kjøp av bolig.

        Å være husmor og hjemme med barna er noe man velger selv. Betaler man for mat og bleier kan man ikke forvente å sitte igjen med en leilighet ved et samlivsbrudd eller evt. død.

        Jeg synes samboerlovgivningen er ganske tydelig så det gjelder jo bare for begge parter å vite hva som gjelder å bli enige om en evt. avtale seg imellom dersom det er behov for det.

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Jeg synes det er BRA at noen velger å bli sykepleiere, hjelpepleiere, lærere, barnehageassistenter, renholder osv. Det er viktige jobber for samfunnet som lønnes for dårlig!

          Regelverket for samboere er kjønnsnøytralt, så i prinsippet slår det selvsagt likt ut for alle. Problemet er jo at virkeligheten ikke er kjønnsnøytral. :) Vi har ulike forventinger til kvinner og menn, og det viser seg igjen flere steder i samfunnet. For eksempel med at kvinner tar hovedansvar hjemme, og hovedansvar for barn. (Igjen er dette statistisk sett. Det finnes selvsagt unntak.) Du skriver at jeg “skriver som om kvinnen alltid kommer dårlig ut”, men jeg har jo påpekt flere steder at dette er statistikk, ikke skjebne.

          Dette handler ikke om at noen skal “få servert noe på et sølvfat”, men at man skal ha noe igjen dersom man har bidratt til husholdningen. Hvis hun har betalt mat og klær til barna, har jo han sluppet det, og dermed kunne betalt ned på lånet sitt. Er det ikke rimelig at hun også har noe igjen ved et brudd? Eller hva om en av dem eier en leilighet, og den andre bruker penger og tid til å pusse opp? Har den som har pusset opp rett på noe av verdien til leiligheten? Her er reglene svært uklare.

  • marve

    ser ikke helt problemet her! alle velger vel selv om man vil ha felles økonomi eller ikke??? om man blir samboere er det vel alltid mulighet for å kjøpe seg inn… eller så er det jo alltid en mulighet for å bli gift??? om man ikke tror på å bo med en person resten av livet hvorfor da bli samboer eller få barn med denne personen??? som mann hører man vel oftere om damer som tar med seg alt ut av samboerskap/skillsmisser??? tøfft å være dame i 2011…. i afganistan

  • Pinkybabe

    Romantikk er illusorisk. Uansett kjønn.Jo mer rosa i starten, desto svartere blir det når illusjonen om et søte livet brister og den traurige virkelighet stiger frem. Skulle tro både jenter og gutter var hjernevasket av bladet Romantikk og andre rosa eventyr fra de var små.Jaja. Skriv samboerkontrakt og skill mellom følelser og fiksjon.Wakie wakie.:-) Avslutt gjerne undertegningen av kontrakten med et kyss og en klem…

  • Pinkybabe

    Noen jenter er dumme eller uopplyste. Det truer balansen mellom kjønnene. På tide med gjensidig respekt. For mye slagside fremdeles på ulike områder. Får jenta barn og det blir skilsmisse er det ofte en annen slagside som trer frem. Da har hun plutselig all makt og kan true farens samværsrett med barnet. Hva med å oppdra folk til en viss forståelse av ydmykhet begge veier.? Det er ikke det samme som ydmykelse.Ånden er veien og akk så kronglete den er…..

    • Anonymous

      Ta det helt med ro. Det er like vanlig at far truer med å drite i samværet om han ikke får diktere størrelsen på bidraget, så slagsider oppstår alle veier.

      Det er samværssabotasje om fedre ikke gidder også, vettu.

  • Johan Berg Fossen

    Så hvis den ene samboeren dør skal ikke de etterlatte utenom samboeren arve noe av boligverdien? Hvor rettferdig er det?

  • Lene1985

    Jeg er selv i full jobb mens min samboer studerer, og i praksis subsidierer jeg han med noen tusen hver måned gjennom en lav husleie (1,500) i leiligheten vi bor i, som jeg eier, og ved dekning av størsteparten av de løpende utgiftene som mat. Dette faller ganske naturlig da jeg ønsker å hjelpe slik at han ikke trenger jobbe mye på siden av studiene sine. Jeg ville allikevel opplevd det som meget urettferdig om han opparbeidet seg lodd i leiligheten på denne måten, er derfor meget skeptisk til å legge opp til en praksis som gjør dette til normen slik du ønsker Gina.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Jeg ønsker at dette skal være et aktivt valg, men et mulig valg og et enkelt ett. Mange tror de har rett til noe i boet etter langt samboerskap. (Og de kan få det hvis de går rettens vei, men det krever tid, penger, konflikt og hva resultatet blir er veldig uklart.)

      Problemet er forsåvidt ikke unge par som bor sammen over korte perioder i livet og leier litt her og der, men de lange samboerforholdende som tar slutt, hvor den ene parten står med få eller ingen rettigheter.

  • Ida D.

    Som kvinne med god utdannelse syntes jeg slike diskusjoner blir flaut! Jeg har selv valgt å ta en god utdanning slik at jeg tjener bra, har kjøpt leilighet selv, og min kjæreste flyttet inn hos meg. Vi skrev selvfølgelig kontrakt med en gang for å ha alt på det rene. At lavt utdannende kvinner ikke ønsker å gjøre dette fordi det er “lite romantisk” sier mer om deres perspetiv på livet og hvordan den finansielle verden fungerer. Jeg blir flau og skulle ønske disse lavt utdannende feminist kvinnene kunne slutte å generalisere alle kvinner til tapere og lavt lønnende!

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Det er ikke å stemple noen som tapere å peke på at noen (statistisk sett) trekker det korteste strået. Ingen har heller påstått at det er “lavt utdannede” kvinner som mener det er uromantisk med kontrakt, det er mer en gjetning for hvorfor så få har det. Mange høyt utdannede har heller ikke kontrakt. Og som jeg har vist til både i innlegget og flere steder her, løser ikke en kontrakt alle problemene som kan oppstå, (Selv om det er veldig mye bedre enn ingenting!)

      Hva er flaut med å peke på at det som er en mer og mer vanlig samlivsform slår skeivt ut for kvinner? (igjen. Statistisk sett. Det slår dårlig ut for den som tjener minst. Det er oftest kvinner.)

    • Anonymous

      Her var det mange “kvinner” gitt, som hater feminister…

    • Vibeke

      Å kunne vurdere og ta gode beslutninger med tanke på økonomi og framtid, bør være oppnåelig for alle kvinner, uavhengig om de er høyt eller lavt utdannede. Men mulig at kvinner med god utdannelse og betydelig inntekt blir mer interessert i å sikre sine egne verdier?

  • Elisabeth Steen

    Nå har jeg skummet igjennom kommentarene her og jeg blir rett og slett kvalm av og lese en del av dem. Så til dere såkalte sterke og utdannende kvinner som mener at alle andre som ikke har gjort akkurat som dere er en gjeng med tapere som kan skylde seg selv : Dere eier ikke perspektiv! Virkeligheten betoner seg ofte annderledes for dem som sitter midt i den. Ikke alle kvinner jager etter karriere og best mulig lønn. Ganske mange har fokus på unger, familie og omsorg. Disse kvinnene legger ofte egne behov og rettigheter til side, fordi de er villig til og ofre noe for andre. Slik er en del damer skrudd sammen og det skal mange unger,mannfolk og karrierekvinner være innmari glad for. Synes alle disse “omsorgsdamene” fortjener gode rettigheter og jeg er derfor 100% enig med bloggeren.

    • Anonymous

      Det er ingenting galt i at noen har fokus på unger, familie og omsorg. Det som derimot BLIR galt er når man har all denne informasjonen om hvordan ting VIL slå ut økonomisk om man ikke sikrer seg en tilknytning til arbeidslivet, at den andre part faktisk tar sin del av den ulønnede omsorgen og hjemmearbeidet og når man ikke sparer til egen pensjon.

      Man VET man blir minstepensjonist.
      Man VET man blir dømt til lave lønninger og deltid.
      Man VET at den dagen forholdet sprekker er det den andre part som stikker avgårde med sin høye lønn, sin karriere, sine pensjonspoeng og derav sine muligheter til å skaffe seg et anstendig husrom.
      Man sitter selv gjerne igjen med all omsorgen for barna, og kan se en fattig aleneforsørger-tilværelse foran seg.

      Så hvem mangler perspektiv her? Du kan ikke være voksen nok til å få barn og så IKKE være voksen nok til å sikre deg BITTELITT økonomisk. Selv om du “ofrer deg” for andre.

      • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

        Men hvorfor ikke gjøre det enklere for folk å sikre seg? Når bare 20% av samboere har kontrakt, er det vel ikke fordi 80% av dem er dumme?

      • Ninj Marin

        Er ikke det ett valg som er opp til familien? Hva om far og mor ikke klarer å få bedre jobb? Kansje de er økonomisk sikret?

        Problemet med argementasjonen din er at DU velger livsstilen til menneskene.. Dette handler verken om kvinner eller mens rettigheter, men om valgene til familier og enkeltmennesker.

        At du sitter å sier “folk ikke er voksne nok”, så kan man jo lure på om du faktisk er voksen nok til å innse at enhver familie situasjon er unik. Hvem er du til å moralisere, og fortelle hva som er riktig for en familie å gjøre?

  • Thea Guldahl

    Det blir litt vanskelig å ta dette innlegget på alvor. Jeg ser problemstillingen, men det er likevel alt for mye feminisme-preg over dette. Hvis man skal gå inn i et samboerskap, så må man være klar over riskene. Finn ut av rettighetene dine, og skriv kontrkt hvis du er i tvil. Kvinner må være mer praktiske enn emosjonelle, og være klar over at det er ikke sikkert dette forholdet varer evig. Kvinner må lære seg å tåle mer og ta ansvar. Man går inn på “mannens grunn” når man bestemmer seg for å være selvstendig kvinne og økonomisk ansvarlig, og da kan man ikke forvente at alt skal endred og tilpasses kvinners ønsker. Er ikke dette nye ansvaret så behagelig som man trodde, så får man ikke klage på det. Kvinner gjør seg selv sårbare, og feminisme i en så stor grad blir useriøst og på grensen til patetisk. Jeg er en ung kvinne selv, og til og med jeg ser at dette blir for teit. Alt er ikke bare blomster for gutta heller, og samfunnet prøver faktisk ikke å presse oss ned. Undertrykkelse av kvinner i Norge er gammelt nytt, og tatt hånd om for lengst. Nå må heller vi lære oss å ta ansvar og takle den virkelige verden!

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Usikker på om du snakker om mitt innlegg, eller feminisme generelt? Jeg er uenig i at det å kjempe for kvinners rettigheter er å gjøre dem sårbare. Se på likelønnskampen for eksempel? Som jo er en kamp for at kvinners bidrag og arbeidsinnsats skal verdsettes høyere. Det er ikke “for teit” eller “Patetisk” men viktig!

      Jeg vil gjøre det lettere å sikre seg mot riskene i et samboerskap. Hvorfor er det vanskelig å ta på alvor?

      • Anonymous

        Likelønnskampen er en haug med dampende møkk. Jeg støtter lik lønn for likt arbeid, men når kvinner forventer høyere lønn i en kvinnedominert arbeidssektor bare fordi de er kvinner så er det helt på trynet. Det er ingen som tvinger kvinner inn i de lavtlønnede yrkene. Dette blir for teit og patetisk, feministbevegelsen i Norge har i de siste årene jobber for kvinnens særstilling over menn og de reelle probleme er tatt hånd om for lengst.

        Dessuten så ser det ut som om feministene har fått viljen sin; andelen kvinner på høyere utdanning er større enn andelen med menn. Feministene har gjort en god jobb med å voldta menn i utdanningen, og som vanlig så ser feministene etter mer “likestilling” i kvinnens favør.

        Kvinner kan takke seg selv om de setter seg i en så dårlig situasjon som de gjør i samboerskap uten kontrakt. Dette lukter i tillegg råttent lang vei ifra. Hvis en mann eller kvinne tar med hus, bil og hytte inn i et samboerskap så er det en selvfølge at det skal være hans/hennes på vei ut av det også! Er dette noe du vil endre på?

        Jeg blir rett og slett kvalm av dere såkalte feminister som misbruker ordet feminisme. Det feministene i norge har drevet med de siste 20 årene er kvinne-sjåvinisme, ikke kvinne-frigjøring.

        Hilsen ung dame.

        • Jerrykanne

          Jeg må påpeke at det var et likelønnsproblem (lik lønn for likt arbeid) til godt utpå 90-tallet, noe som resulterte i en storstreik på RITØ (UNN i dag) i Tromsø.

          Videre deler jeg ditt syn på at kvinnesjåvinisme ikke må forveksles med likestillingskamp eller kvinnefrigjøring. Hadde de stått for likestilling mellom kjønnene, så hadde de vel tatt for seg å avskaffe kjønnsbasert ulønnet tvangsarbeid (verneplikt). De har ikke det, noe som i seg selv er beviser at deres interesser ikke omhandler likhet.

          – ung mann

        • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

          Sterke ord her. Jeg synes likelønnskampen er en kamp for rettferdighet. Kjernen i dette er ikke offentlig sektor eller andre ting, men at arbeid i kvinnedominerte sektorer lønnes lavere -fordi det er kvinner som arbeider der-. Eksempel: Vetrinæryrket. Det var tidligere mannsdominert, med høy lønn og høy status. Nå er det kvinnedominert og vi ser at både lønns- og statusen sakter akterut ifht andre grupper. Kan vi leve med at kvinners arbeid verdsettes dårligere enn menns? Jeg synes ikke det. Og jeg synes ikke det er “patetisk” eller “kvalmende” å kjempe for dette. Det er rettferdig.

          Det er pussig at du sier at kvinner selv må ordne opp, og samtidig sier det er å “voldta menn” at det nå er mange kvinner som tar høyere utdanning.

  • Ck

    hvordan går man fram for å lage en slik kontrakt?

  • Gjesten

    Nå har ikke jeg lest alle kommentarer, så vet ikke om du eventuelt har svart på dette før.

    Mannen tjener mer. Han eier hus, bil og hytte og betaler 20.000,- i mnd på dette. Hun betaler husholdningen. La oss ta kraftig i og si at hun da bruker 20.000,- på dette (noe som er uhorvelig mye penger. Sier jeg som betaler for husholdning til 3). Disse skriver ikke kontrakt, og hun mister hus, bil og hytte ved et brudd. Eller mistet hun egentlig alt dette? Juridisk sett var det aldri hennes, faktisk var det jo aldri hennes på noen måter siden hun aldri tok intiativ til å skrive samboerkontrakt. Men man mener altså at hun har tapt voldsomt mye på dette fordi mannen tjener mer og altså har brukt mindre av sin inntekt på noen som kun var hans, mens hun brukte mye av sin inntekt på at de begge skulle leve?

    Altså, som familiekvinne blir jeg litt flau over situasjonene andre setter seg i. Jeg åersonlig har ingen kontrakt, men det er fordi vi ikke eier hus. På bilene gjorde vi det veldig enkelt – vi delte lånet. Men det blir vel da (statistisk sett) jeg som vil tape ved et brudd siden jeg tjener mindre og har brukt prosentvis mer av inntekten min til bilene som jo sikkert må selges. Jeg vil stå igjen med litt penger etter bilsalg og ha et dårligere utgangspunkt enn ham med tanke på nyanskaffelse. Men helt ærlig, om man ser på dette som problematisk skaffer man seg eget eller skriver en gjennomtenkt og grundig kontrakt. Om man ikke har tenkt så langt kan man vel ikke gjøre annet enn å skylde på seg selv når man står der i gjørma.

    Nå har jeg ikke gått innpå det med dødsfall. Og det har jeg ikke tid til heller.
    Men det jeg skal frem til er at kvinner er ressurssterke nok til å klare å tenke forbi forelskelsen og videre fremover. Vi er da så oppegående at vi burde skjønne hvor vi står økonomisk, kan ikke se at vi trenger en lov som forteller oss at dersom vi ikke har vårt navn på skjøter og/eller lån så er ikke vi rettmessige eiere, det er en selvfølgelighet.
    Hvordan man løser divere økonomiske kabaler må være opp til den enkelte, og om man velger å ikke sette seg inn i dette fordi det er tidkrevende, så har man lagt opp til problemene selv.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      For å ta eksempelet ditt. Hvis mannen betaler på hus i 20 år, men kvinner betaler ting til husholdningen; Mat, klær, interiør, forbruk osv. Kanskje hun også investerer tid og penger til å pusse opp boligen? Har hun ikke da bidratt til at han kan betale ned lånet? Og også til verdien på boligen? Har hun da krav på noe av verdiene hun har vært med på å skape når det er slutt?

      Det vet vi ikke, fordi reglene er uklare. Hun kan gå til retten å kreve det. Noen ganger vil hun få medhold, andre ganger ikke. Det er åpenbart behov for tydeligere regler enn i dag. (Juridisk Rådgivning for Kvinner forteller at de ikke vet hva slags råd de skal gi samboere som ringer inn og lurer på hva de har rett på, fordi regler og rettspraksis er uklare.)

      Et annet problem hvis en må gå til rettssak er jo at det skaper et svært høyt konfliktnivå som igjen kan gå utover eventuelle barn.

      En samboerkontrakt tar ikke hensyn til at man har delt livet sammen, men er kontraktsrett på samme måte som om du og jeg hadde hatt en kontrakt. I et vanlig samliv over flere år må man også oppdatere kontrakten kontinuerlig. Og hvem har egentlig fullstendig oversikt over hvem som har eid hva eller gjort hva etter 20 års samliv?

  • Anonymous

    Det jeg ikke forstår er hvorfor man ikke kan forvente at folk ønsker å ta ansvar for sin egen situasjon. Å argumentere med at det kan være fordi det er uromantisk er strutsementalitet. En samtale om økonomi i starten av forholdet er å forvente av to voksne mennesker.

    For meg var det helt naturlig å sette meg ned med ex-sambo en av de første dagene av samboerskapet og snakket om hvordan vår økonomi var. I vår situasjon eide jeg leilighet mens hun bodde på hybel.Vi ble enige om å dele felles utgifter i to og holdt boliglån utenfor. Dermed hadde hun muligheter til å legge seg opp penger, noe jeg ikke hadde. Min sparing gikk via nedbetaling av lån. Dette var en ordning vi kunne leve med.

    Nå når det ble slutt har vi ikke kranglet en eneste gang om økonomi og ingen har følt at man kom urettferdig fra det fordi vi handlet som voksne mennesker og tok ansvar da vi ble sammen.

  • http://www.facebook.com/omidcoool Omid Mohseni

    Jeg skjønner ikke dere kvinner jeg. først vil dere la være å være i et ekteskap, men så krever dere alle godene ved et, i et samboerskap. Er det ikke poenget med ekteskap da? Å Ta et valg? Har du glemt poenget ved samboerskap? Når dere er samboere, så skal begge jobbe hardere for å opprettholde forholdet, samtidig som du er friere på andre punkter. Du kan lett gå ut av et samboerskap men ikke et ekteskap. Denne risikoen tar du selv, når du går med på det fra første dagen. Du får ikke både i pose og sekk hvis du ikke tør å si fra eller inngå en avtale på forhånd.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      For 30 år siden valgte nok mange bort ekteskapet som en bevisst handling. I dag er det ikke nødvendigvis slik. Det er ikke sånn at alle som velger samboerskap velger det fordi de vil leve “uregulert”. Noen blir ikke enige om å gifte seg, noen sparer til et stort bryllup men kommer aldri dit, og for noen “blir det bare sånn”. Spørsmålet jeg stiller er om det skal bli enklere for disse å sikre rettighetene sine?

      Jeg tror ikke det er sånn at alle gifte par er mer forpliktet til hverandre (følelsesmessig) enn alle samboerpar. (Og det er jo litt av kjernen i denne diskusjonen. Skal vi annerkjenne samboerskap som fullverdig samliv, eller som “to single som lever sammen”?)

  • Anonymous

    “Særlig vi som har protestert mot den religiøse, historiske og symboltunge tradisjonen ekteskapet er, burde gjøre det lettere å sikre seg som samboer.”

    Det litt tragikomisk at feminister jamrer over konsekvensen av egne tåpelige valg og vil ha hjelp av Dadda Stat. Som man reder så ligger man! Det burde ikke være noe i veien for å ta ansvar for eget liv og stikke innom sorenskriver og skrive under ekteskapspapiret. Du blir ikke religiøs av den grunn.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Folk må gjerne gifte seg for min del. Det er ikke poenget. Poenget er at en del ikke gjør det, men velger samboerskap av ulike grunner. Skal vi som samfunn annerkjenne det, og gjøre det lettere å sikre økonomiske rettigheter?

      • Anonymous

        Når man gifter seg inngår man en kontrakt (kalt ektepakt), dermed vil det være logisk at samboere inngår en kontrakt?

        Kan vi ikke bare innføre en samboerkontraktplikt. Så blir samboere pålagt å lage en kontrakt når de flytter sammen.
        Eller vil det ikke være forenelig med ditt “kvinner taper alltid og må få lovfestede (diskriminerende) rettigheter” syn?

        • Anonymous

          Person_L: “Kan vi ikke bare innføre en samboerkontraktplikt.”

          Nei. Ingen skal kunne få rettigheter overfor andre uten at tilsvarende plikter og ansvar følger med. Skulle en samboerkontrakt settes opp med samme og gjensidige like store plikter, ansvar og rettigheter for begge parter, ville man endt opp med noe tilsvarende som dagens ektepakt. Hva er da vitsen med kontraktsplikt for samboere? Du kunne like godt forby folk å være samboere.

      • Anonymous

        Nei. Samboerskap går som kjent i oppløsning tre ganger så ofte som ekteskap. Samboerkontrakter gjør ingen forhold like stabile som ekteskap. Alt samboerkontrakter kan gjøre er å minke den økonomiske skaden for den svakeste parten. En lovregulering kan ikke hjelpe samboere mer enn det.

        I motsetning til ekteskap er samboerskap et valg om å ikke ta like stort gjensidig ansvar for hverandre og frasi seg rettigheter, spesielt med hensyn på arv.

        Gjensidig forpliktelse overfor hverandre på ekteskapsnormen er å yte hverandre sosial trygghet; mangel på gjensidighet er en stor ulempe for begge parter.

        Noen er samboere for en kort periode, noen samboerskap varer veldig kort. I prinsippet er det egentlig bare en glidende overgang mellom samboerskap og prostitusjon med bare en kunde. Hvorfor skal man da godta og lovregulere prostitusjon kamuflert som samboerskap, mens de mest kortvarige samboerskap kan straffeforfølges fordi de bryter med forbud mot prostitusjon?

        Det blir også feil å gi samboere arverettigheter når de ikke har vært villige til å påta seg større forpliktelser overfor den andre parten og samme forpliktelse ektepar har overfor sine barn. For barna er det større trygghet å vite at foreldrene skal holde sammen og har størst mulig barriere mot familiesplittelse (bortsett fra i tilfeller med overgrep).

        Etter min mening skal man la samboere være fred; la dem kjenne på kroppen seg hvilken belastning samboerskap er. Det er i mange tilfeller tragisk nok eneste måte de kan oppdage at samboerskap er feil og ødeleggende.

        Barnas rettigheter må lovreguleres fordi de er en uforskyldt skadelidende part på grunn av voksnes manglende vilje til forpliktelse og ansvar.

        • Ruben

          Bravo! Du sier det som det er. Kunne ikke sagt det bedre selv.

  • Anonymous

    Hvis jeg forstår deg riktig ønsker du at samboerskap skal gi juridiske forpliktelser på linje med ekteskap, også når det ikke er barn med i bildet, og at folk skal kunne reservere seg mot dette gjennom å krysse av i selvangivelse. Altså at det fordrer en aktiv handling for IKKE å bli juridisk forpliktet, fremfor å bli det.

    Før jeg går inn på det prinsipielt problematiske med dette, vil jeg bare si at jeg i stort er enig med deg i at utviklingen er reell og byr på praktiske utfordringer og at samfunnet bør vurdere å tilrettelegge bedre for samboende. Man kunne for eksempel tilbudt samtale med en rådgiver på familieøkonomi og satt opp pakker av alternativer man kan velge for å avtalefeste forholdet. Gjort det enklere og mer tilgjengelig for folk.

    Så ser jeg at det vil volde praktiske problemer å finne ut hvem som skal tilbys en slik samtale, og da er vi fort tilbake der vi startet, med behov for aktiv handling fra de samboende.

    Det du foreslår er problematisk fordi det av svært gode årsaker er et universelt og ufravikelig rettsprinsipp om økonomisk selvråderett som har sitt motstykke i et like ufravikelig prinsipp om at man må gi sitt aktive og informerte samtykke for å fraskrive seg slik. Det finnes en lang rekke rasjonelle årsaker til at folk flytter sammen og bor i samme husholdning, som ikke har å gjøre med et ønske om å dele økonomi, og da kan man selvfølgelig ikke anse den handlingen som et aktivt, informert samtykke til å dele økonomien. En ekteskapskontrakt er et slikt samtykke.

    Jeg er ikke i stand til å se hvilket byråkrati som måtte stables på bena for å finne ut om et samboerskap er eller ikke er et uttrykk for aktivt, informert samtykke til delt økonomi, men ser at det vil bli helt uhåndterlig og vil åpne for urettferdighet langt ut over det du beskriver som problemet. Det samme vil selvfølgelig gjelde hvis folk skulle bli satt i denne kategorien med mindre de aktivt motsatte seg det i selvangivelsen.

    Til sist vil jeg påpeke det dyskonstruktive i å fremstille dette som et kjønnsspørsmål. Det er åpenbart et like stort problem enten det er menn eller kvinner som havner i en slik situasjon, og det rammer åpenbart også menn. Det er IKKE slik at kvinner skal ha et sterkere menneskerettslig vern enn menn, enten det gjelder retten til eiendom eller annet, og slike vinklinger bidrar kun til å fremstille det som om det burde være slik.

    For øvrig leser jeg i en av de mange avsporingene dette har forårsaket en henvisning til Likelønnskommisjonen og en påstand om at denne har fastslått at det ikke er lik lønn for likt arbeid her i landet. Det er kategorisk feil. Likelønnskommisjonen (NOU 2008:6) fastslår snarere at det ikke finnes bevis for ulik avlønning mellom kjønnene når man isolerer årsaken kjønn, og det må man selvfølgelig gjøre hvis man skal fastslå ulik lønn for samme arbeid mellom kjønnene.

    Med mindre man ønsker at stadig flere spørsmål av stor samfunnsmessig betydning skal stagnere i en splittelse mellom dem som mener at kvinner skal ha bedre menneskerettsvern enn menn, og de som ikke gjør det, må man slutte å argumentere fra kjønnsperspektivet.

    Hvis det virkelig er slik at kvinner er ute av stand til å opptre som selvstendige rettssubjekt med både rett til og ansvar for å ivareta sine egne juridiske rettigheter og forpliktelser, har vi en ekstremt krevende utfordring å handskes med. Da etterlyser du i sannhet et storsamfunn som skal overta den rettsvergefunksjon mannen hadde overfor kvinnen i tidligere tiders patriarkalske samfunn, og samtidig abdiserer du den posisjon av likeverd som kvinnekampen har brakt deg i. Ansvar gir makt, ansvarsfraskrivelse medfører avmakt.

    Det er naturligvis liten grunn til å anse kvinner som likeverdige menn, hvis menn i realiteten må aksle det største økonomiske, juridiske og intellektuelle ansvaret for kvinner, kun i egenskap av å være menn.

  • Anonymous

    Det slår meg som det du etterspør er at staten skal inn å regulere samboerskap som er like individuell som antall samboerpar som finnes.

    Du sier at en kontrakt ikke vil være god nok.
    Nøyaktig hva er det som ikke kan defineres i en kontrakt og et testamente som vil kunne reguleres av en lov?
    Hva vil denne evt. lovbestemmelsen ha å si når en kontrakt/testament (etter partenes ønske) sier noe annet?

    Deretter må jeg si meg enig med en del av kommentarene.
    Jeg kan ikke skjønne at folk (du mener kvinner) ikke har vett, fornuft og forstand til å faktisk å tenke selv og lage en kontrakt.
    Man tegner forsikring på eiendommen, man tegner forsikring på bilen, man skriver skjøte på eiendom og tinglyser lånedokumenter.
    En samboerkontrakt burde være like vanlig som dette?

    Du problematiserer, og gjør til kvinnesak, ett spørsmål som folk “burde vite bedre”….
    Man opererer med “undersøkelsesplikt” og “burde forstått” som juridiske termer i rettssaker.

  • Skuffet!

    Dette innlegget og denne diskusjonen oser av alt som er galt med det Norske samfunnet i dag. Alle skall ha alt i pose og sekk.

    En oppfordring. Slutt å være så f***s egoistiske!

    Fokuser i stedet på å få samlivet til å vare. Det er heller ikke noe galt i å gifte seg. Slik jeg ser det er det et naturlig skritt for et par som elsker hverandre. Ingen grunn til å la vær, med mindre det er friheten du ønsker fordi du ikke tror forholdet vil vare (merk: du sikter her ikke til noen spesielt, men som en generell bemerkning). Noe som igjen bekrefter mitt poeng om egoisme. Sitte å snakke om å bygge opp hverdagen i et forhold med tanke på at det kan bli brudd. Makan!

    • Anonymous

      Man er egoist om man planlegger sin egen økonomiske fremtid dersom noen skulle dø? Jøss…

      /pat

      • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

        Det er verd å merke seg at siste gang samboere fikk utvidede rettigheter i Norge var etter tsunamien. Mange som mistet samboeren sin uventet.

      • Skuffet!

        Tja, i bunn og grunn kan man jo si ja, det meste er egentlig egoisme, tenker du på deg selv først er det egoisme, men det var ikke poenget mitt. Poenget mitt er at det er mange muligheter der ute hvis du virkelig ønsker trygghet. Som for eksempel å gifte seg. Du blir ikke en annen person av å gifte deg. Forholdet vil fremdeles være det samme, det blir bare mer “offisielt” og du får det juridiske sikkerhetsnettet et ekteskap bringer med seg.

        Det jeg har inntrykk av at det spørres etter her er de samme rettighetene som et ektepar uten å måtte gifte seg. Altså vil ha i pose og sekk, som da er egoisme. Mitt råd, vil du ha ekteskapets sikkerhetsnett, så gift deg med partneren din da. Vanskeligere er det ikke.

        Jeg gidder ikke si så mye om at egoisme er grunnen til 90% av alle samlivsbrudd. Det tror jeg alle vet. Og det er det som er det store flertallet av alle samlicsbrudd, dødsfall er bare en liten del. Det kan jo diskuteres om et unntak som sikrer samboer ved partnerens dødsfall kan være hensiktsmessig, men å utvide sikkerhetsnettet til de som bryter forholdet av andre grunner synes jeg er uaktuelt da vi allerede har en helt grei ordning for det i ekteskapet.

  • http://pulse.yahoo.com/_4IH3JF7KWHXAZTM5FSN3DTMHPA dritt

    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!
    Samboerkontrakt!

    Hvor vanskelig er det egentlig? Skulle nesten tro du var sv-politiker, siden du absolutt skal gjøre ting vanskeligere enn det er. Å nei, vent, det er du jo…

  • Lolz66

    Idiotisk sak. Du eier det du har betalt får. Hvis to partnere ikke kan komme i enighet om hvem som eier hva, så finn noen andre eller bo aleine. Sånn, da var den saken løst, neste!

  • http://www.facebook.com/people/Ulla-Gundersen/843035366 Ulla Gundersen

    Det er ikke lett å være fornuftig når omivelsene stempler det som grisk og beregnende. Jeg fikk selv føle det på “kroppen”. Min kjæreste for ca 20 år siden ville at jeg skulle selge bolig, si opp fast, godt betalt jobb og flytte inn til han i hans leilighet i en annen by som samboer og uten eierinteresser. Det var totalt uaktuelt for meg å gå inn på slike betingelser, men det fikk snakket til å gå i hans vennekrets. Jeg kunne ikke fatte at han var så lite glad i meg at han ville utsette meg for en slik risiko. Jeg har sett problemet i over 20 år. Jeg fatter ikke at så mange kvinner tar sjanser uten å sikre seg en avtale, feks om kompensjasjon for tapt inntekt og opparbeidet pensjonsinntekt ved å være hjemmeværende med barn. En ung kvinne i bekjentskapskretsen ble satt på bar bakke etter å ha avbrutt studier, giftet seg og fått barn med en “formuende” mann, etter hans ønske, han var så utro mens hun var gravid og forlot henne når barnet var to måneder. All risiko var hennes .. skal det behøve å være slik…

  • Anonymous

    De fleste som er samboere er det nettopp fordi det er en uforpliktende samlivsform som ikke detaljreguleres av staten, det er jo hele poenget med at folk bor sammen av forskjellige årsaker. Samboere med felles barn blir en helt annen sak, disse bør behandles så likt som mulig som ektefeller både når det gjelder arv og andre rettigheter. Har man ikke felles barn, så får man skrive samboerkontrakt og testament for å sikre seg, noe som for så vidt er en fordel uansett.

  • per

    har et sporsmaal hvis en jente uten opptjent rett til arbeidsledighetstrygd blir samboer,og faar barn. har hun da rett til stonad til livsopphold,eller er det samboers plikt aa forsoge henne.denne tjener bra

    • Anonymous

      Samboere har ingen gjensidig forsørgelsesplikt slik gifte har, så her er det fritt frem; bare sult henne ihjel ;D

  • gk

    Det viser seg at ekteskapet likevel er det beste. Hvorfor ikke bare gifte seg da. Mange sier det er så dyrt, men man sleppe jo å bruke så mye penger på bryllupet. Det viser seg bare at det som Gud har sagt er det beste, sammen hvordan vi vrir og vender på det.
    JA! til ekteskapet! :)

    • Anonymous

      Så du mener at Gud har skrevet Norges lover. Priceless!

    • Anonymous

      Å gifte seg er ikke dyrt det er faktisk gratis det er bryllup som koster.

      • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

        Det er helt sant. Men ofte venter folk likevel med å gifte seg til de får råd til et bryllup.

        • Anonymous

          Å i mellomtiden kan bare lage en………. samboerkontrakt!!!!
          Eller så kan dere damer senke kravene til drømme-prinsesse-sydhavsøy-luksushotell bryllupet deres slik at man får råd.

  • http://pulse.yahoo.com/_B6ISBSLAFDYRK7RHUW2JTMQPJA dude y

    Fatter ikke problemet. Hvis damer vil eie så betal for å eie. Hvis damer ikke forstår at det å betale for mat ikke er det samme som å betale på hus/leilighet så får de bare ha det så godt.

  • Anna

    Er ikke dette vår egen feil? Hvorfor skal kvinner forvente at staten passer på oss? Jeg lever i samboerskap og har fullstendig oversikt over min egen økonomi. Vi har selv ansvar for å stå som medeiere der vi bor og bidra med andre ting enn bare handle inn dagligvarer, lys og servietter.

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Jeg vil anbefale alle å gjøre som deg! Skaff seg samboerkontrakt og stå som eier på boligen.

      Men det er likevel ikke alle problemer det går an å avtale seg ut av. Og noen ganger vil det oppstå uenigheter som må løses i retten. Der er reglene veldig uklare, og rettspraksisen spriker.

      Hvis du er interessert vil jeg anbefale deg rapporten til JURK om temaet: http://foreninger.uio.no/jurk/jurk_samboerrapport%5B1%5D.pdf

  • MissStikker

    Klart vi taper hvis vi ikke gidder å ta ansvar for oss selv! Blir for dumt å få staten til å tenke for oss…. Betale regninger, hus og hjem er ikke vansklig, å sette opp budsjett og spareavtaler er ikke vanskelig, jobbe og tjene penger er heller egentlig ikke så vansklig. Så hvorfor kan vi ikke selv ta ansvar for oss selv, istedenfor å få staten til å legge det opp for oss. Er faktisk smart nok til å klare dette selv! Dette blir bare syting i mine øyne..

  • Anonymous

    Dette er ett veldig dårlig innlegg.. Jeg forstår jo at man vil noe igjen for sin innsats, men alle oppegående mennesker vet at man selv må ta ansvar for egen situasjon!. Når jeg brøt med min første samboer, tok vi ut det vi kom inn med, og fordelte det vi kjøpte ilag. Ikke noe hokus pokus dette! Om jeg hadde liten inntekt, og en samboer hadde stor, ville jeg selv aldri ønsket mer enn det som var rimlig at jeg tok

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Fint at dere var enige. Da går det jo ofte greit. Men det er ikke alltid det er lite enkelt. Her er et eksempel fra JURK: Vi har vært samboere i 17 år, og har to tenåringsbarn sammen. Min tidligere samboer tok over en gård på odel. Jeg har brukt mesteparten av mine midler på de daglige utgiftene og på barna. Jeg har også hjulpet til med å pusse opp odelsgården og økt
      verdien på denne. Har jeg krav på noe i oppgjøret? Jeg er nå nesten 50 år og må starte helt på nytt.

      • Anonymous

        Ja, da har du satt deg selv i en dårlig situasjon… Men for å være ærlig, så har du deg selv å takke. Vet det må være tøft, men når man kjenner en person godt, så bør man ta sine forhandsregler. Du vet vel innerst inne at dette kunne skje?

  • Aldri samboer

    Hva med å akseptere at ekteskapet har den tryggheten, den ordenen og romantikken som veldig mange ønsker? Samboerskap er til sin natur en samlivsform som har mangler. Slutt å klag. Gift deg!

  • Naiv

    Jeg har hatt akkurat den erfaringen du beskriver. Man kan kalle det en livslærdom og litt (og kanskje typisk kvinner) naiv tankegang der man tror man er verdens lykkeligste og tryggeste kvinne.

    Vel, jeg tapte alt og har i ettertid jobbet meg opp igjen med utdannelse, doktorgrad og en god jobb. Heretter vil jeg aldri være naiv på det området mer, men jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde blitt rådet til noe annet fra starten. Jeg unner absolutt ingen det jeg gikk gjennom og om det kan løses på en enkel måte, så ville det gjøre underverker for veldig mange. Jeg tar for all del selvkritikk på min naivitet, og noen ganger må man lære på den harde måten. Men hvis man kan unngå med enkle grep og informasjon å utsette noen for denne naive feilen, burde man ikke da gjøre det?

  • http://www.facebook.com/people/Henrik-S-Grydeland/639145956 Henrik S. Grydeland

    Spørsmål til artikkelforfatter: Du skriver at vi trenger en lov som “Styrker samboeres rettigheter”. Det er vanskelig å vite hva dette betyr, men det er lett å se en rekke fremtidige tvister der folk som har bodd sammen for en kortere periode begynner å slåss om for eksempeler eiendeler etter et samlivsbrudd. Når skal full arverett oppstå? Når man har bodd sammen i noen uker, måneder, år? Skal dette reguleres i tabeller? Jeg spør som så mange andre her: Kan man ikke kreve at folk forsøker å finne ut av dette selv, og hvis man gjør noen kjappe søk på nettet, så finner man fort ut at i dag så er det å være samboer, langt fra å være gift eller ha avtale.

    Jeg tror vi ville fått en rekke nye rettstvister ut i fra dette at man må “styrke samboeres rettigheter”. Det første ville blitt å definere, i rettslig forstand, hva en samober er (og da først og fremst relatert til tid). Det ville blitt mye “urettferdighet” og mye ville nok også rammet kvinner og så ville vi fått tilsvarende artikler, om at også en slik lov ville rammet kvinner hardest.

    Det må være mulig å stille noen krav til mennesker i vårt samfunn. Hvis man ser på samboerskap som mer enn en lek, så må det å sette seg inn i lover og regler rundt dette, være et krav. Til kvinner og til menn!

    • http://ginabarstad.no/ Gina Barstad

      Jeg ønsker at man selv skal måtte aktivt ta stilling for å bli en del av et samboerregelverk. (Dvs. ønsker ikke å gi folk en sivilstatus de ikke selv har tatt aktivt tatt stilling til.) Problemet her er jo ikke 20-åringer som bor sammen et år og flytter fra hverandre, men de som lever sammen i årevis.

      Jeg ønsker både at vi skal rydde i og tydeliggjøre det regelverket vi har (Det er mangelfullt, og et lappeteppe. Hadde blitt mer oversiktelig å samle det i en lov.) Og jeg ønsker noen klare regler for deling. For eksempel at man kan opparbeide seg rett i boet, dersom man har bidratt til husholdningen.

      Et eksempel: Hvis en eier en leilighet, og den andre bruker tid og penger på å pusse den opp. Har den andre da krav på noe når de går fra hverandre? Er samboere “to single mennesker som bor sammen” eller er det en helt vanlig og OK måte å organisere et samliv på? Og hvorfor skal ikke staten legge til rette for at ferre havner i konflikt, eller i en fattigdomsfelle?

      Det er mange her som virker provosert over konseptet med en lov, men det er ikke noe jeg har funnet på alene. De har det for eksempel i Sverige og Skottland. Og sist jeg sjekket tok folk ansvar for eget liv der også. ;)

      • Anonymous

        Man kan krangle om hvor mye hver part faktisk har bidratt i rettsalen også.. Jeg forstår at ideen og tanken din bak forslaget er god, men dette er å trekke lovverket, og staten for langt inn i saker som hver enkelt menneske bør kunne ta ansvar for selv! Mener likestillingen og den generelle “opplystheten” blant folk er stor nok til det.. Tenker at staten og rettsapparaten for lengst har fått nok “ikke saker” på bordet for behandling..

  • jørgen

    så hvis mannen eier huset, og tjener mer, hvorfor har kvinnen rett på noe av disse verdiene hvis de slår opp? Om de eier huset i lag, blir verdien av huset delt.

    Som du selv sier, er det regler om det er barn involvert.

    Et naivt og dumt innlegg

  • SAR

    Etter det jeg har hørt er det risikosport for menn å få barn med kvinner utenfor ekteskap. Dersom det blir slutt, er det automatisk barnets mor som sitter med samværsrett til barnet – uavhengig av hvor lenge mor og far har vært samboere. Du skriver mye om kvinner, og jeg skjønner at du er opptatt av det gitt at du er kvinne selv. Men du har sikkert mange mannlige velgere bak deg også, hvordan mener du at man skal ivareta fedres rettigheter i en slik situasjon?