EU fortjener ikke prisen

| 1 Comment

Det var en rekke verdige nominerte til årets fredspris. Menneskerettighets- og fredsforkjempere som risikerer alt ved å stå opp for demokrati og mot vold. Ved å gi prisen til EU har Nobelkomiteen misbrukt en god sjanse til å hedre en av disse.

EU er en institusjon som oppfordrer til militær opprustning. Nobels testamente sier at prisen skal gå til nedrustning og reduksjon av stående armeer. EUs kollektive forsvars- og sikkerhetspolitikk oppfordrer direkte til at hver stat skal bygge opp sine militære styrker. En slik unionsbestemt opprustning gjør ikke verden til et tryggere sted.

I de økonomiske krisepakkene EU har gitt Hellas, Spania, Portugal og Italia er det gitt klare forutsetninger om at militære budsjett og våpenimport må opprettholdes. Samtidig kommer det krav om at velferdsytelser og lønn til offentlige ansatte må kuttes.

I fredens Europa har våpen og militære styrker forrang for pensjoner og velferdstjenester.

Samtidig finnes det sterke krefter innad i unionen som tar til orde for en egen EU-hær. I økende grad har EU gjennom det siste tiåret manifestert seg som en selvstendig og alternativ, global sikkerhetsaktør. Opprusting og mer militærmakt skal ivareta EUs interesser globalt.

EU har heller ikke tatt ansvar som regional aktør for å hindre, redusere eller bremse våpeneksporten eller lagringen av atomvåpen i Europa. Tvert i mot ser vi at EUs politikk har vært å tilrettelegge for både mer produksjon og eksport av våpen.

Over flere år har Nobelkomiteen utvidet sin forståelse av fredsarbeid til å også omhandle ting som arbeid for likestilling, likeverd og miljøet. For eksempel fikk Wangari Mataai, Liu Xiaboo og fjorårets trekløver Ellen Johnsen-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman alle prisen for fredsarbeid i utvidet forstand. Men heller ikke en slik utvidet forståelse av fred kan bidra til å forsvare EU som vinner.

For jo mer vi utvider vår forståelse av fred, jo tydeligere er det at EU slett ikke er et fredsprosjekt.

Unionen har gjennom aggresiv økonomisk politikk bidratt til at fattige land forsetter å være fattige. Som global aktør viser EU gjennom sin handelspolitikk og eksportdumping at de heller ikke er et solidaritetsprosjekt.

Demokratiet internt i EU er også i dårlig forfatning. Mens makten sentraliseres, og flyttes fra nasjonalforsamlingene til unionsnivået, er det færre og færre som stemmer ved valg til EU-parlamentet.

Denne fremmedgjøringen gir grobunn for konflikter. Arbeidsløsheten i EU-landene er rekordhøy, særlig blant ungdom. Høyreekstremismen er på frammarsj, og ytterligående politiske partier får mer og mer makt. EUs såkalte krisepolitikk skaper motsetninger og ufred.

Nobelkomiteen har valgt å gi eliten i Europa nok en talerstol, framfor å gi plass til fredsaktivister som fortjener det.

Innlegget var på trykk i Bergensavisen 10.12.12.

  • Kjetil Østhus

    Er enig at EU ikke for tjener prisen men av ulike grunner. Den alltid så uangripelige å lyttverdige forskeren Harpviken sa på NRK 1 nyhetene i morges noe om følgene av at sentrale EU/EØS-landene nærmest konkurerte om masseinnvandringen til Europa for å stolt vise frem sin kontigent flyktninger av hovedsaklig økonomiske i majoritet, innkl. org.krim + brøkdelen reelle med beskyttelsesbehov. EU-myndighetene lot seg villig bløffe for sin blanding dårlige samvittighet for jødeinnsamlingen o vanlig hjelpetrang – når de var på det rikeste. Det var bare det at imigrantene delte seg for mye i 2 ettersom lokkemidlet i europa var velferdskassa o USA arbeid. Podene, særlig guttene følger i fars fotspor som i dag med for store barnekull for bærekraftig utvikling utgjør grobunn for både opptøyer o terror på begge sider. “Når krybba er tom bites hestene”! Det er en grunn til at Kina har 1-barnsstat; !. bærekraftighet så 2. barn! Var ikke Mao o Kina engang alle europas røde kameraters forbilde?