Arbeidernes dag

| 0 comments

Årets 1.mai feriet jeg i tradisjonsrike Odda. Under bildet kan du lese appellen jeg holdt.

 

For første gang fikk jeg gå helt fremst i et 1.mai-tog.

For første gang fikk jeg gå helt fremst i et 1.mai-tog.

 

Kamerater,

 

Gratulerer med dagen! Og takk for invitasjonen. Det er en ære å få tale i Odda på selveste 1.mai.

 

Det er noen som sier at verden aldri forandrer seg. Jeg er født i 1986. i 1986 ble Chile styrt av fascisten Augusto Pinochet, Aha var det store bandet, Maradonna var den store fotballspilleren og internett ble forsøkt skrinlagt fordi det var uten fremtid. I 1986 trodde USAs president Ronald Reagan at klimaendringene var funnet på av kommunistene.

Vi vet at verden forandrer seg. Folk forandrer verden, men de gjør det ikke alene. Det store spørsmålet er hvem som har evne og kraft til å forandre den.

 

 

Det er over hundre år siden en av Norges første fagforening ble stifta på et isflak i Sulitjelma. I gruvene på Sulitjelma begynte arbeiderne å bli lei av dårlig lønn, lang og hard arbeidsdag, elendige boforhold og umenneskelig behandling. Som et resultat av stor misnøye begynte man å snakke om å organisere seg. Problemet var bare at den lokale kapitalisten eide all jorden og nektet arbeiderne samlingsrett på jorden hans. Dette løste arbeiderne ved å møtes på et isflak søndag 13. januar, 1907. Her møttes ca. 1000 arbeidere og det ble bestemt at man skulle danne en fagforening med tilknytning til norsk arbeidsmannslag.

 

I dag har vi heldigvis et bedre utgangspunkt enn for 100 år siden, men fortsatt ser vi at arbeidsfolks rettigheter er under angrep. Vi har i dag en høyt stigende bruk av bemanningsselskaper, hvor folk aldri vet hvor de skal jobbe eller hvor mye før de blir oppringt samme dag som at jobben skal utføres. Vi ser at stadig flere benytter seg av midlertidige ansettelser fremfor å ansette folk i faste stillinger. Det er ikke verdige arbeidsforhold å aldri kunne vite om du har jobb neste måned eller neste uke, det gir ikke gode utgangspunkter for forhandling eller organisering og det gir ikke gode muligheter for å ta opp lån og kunne etablere seg.

 

Ordet adecco-fisering kom inn i det norske språket i forfjor, og det illustrerer godt hva som er problemet med privatisering: Hvis man skal drive sykehjem med overskudd må man kutte i lønn, pensjon og arbeidsforhold. Derfor ønsker SV et forbud mot å drive konkurranse på folks lønns- og arbeidsforhold.

 

 

Det hender at en får kraftige påminnelser om hvorfor jeg hører til på venstresiden. For to år siden samlet NHO sine våpendragere og Norges rikeste til konferansen «velferdsfellen». Der satt Norges aller mest velbemidlede menn og kvinner for å diskutere landets fremtid. De hadde ett hovedbudskap: Det er for gunstig å være fattig i Norge. Det var et budskap Erna Solberg gjentok; de fattigste i landet skulle bare ha 70 kroner dagen å jobbe for.

 

Mennesker som sitter på bankontoer og et antall hyttedoer de fleste av oss bare kan drømme om, presenterte de et dystert fremtidsbilde for velferdsstaten. Uførebølgen, eldrebølgen og innvandringsbølgen truet velferdssamfunnet, og den eneste løsningen måtte være mindre penger til de som har aller minst fra før.

 

Men kamerater, VI vet at det bare er én bølge som truer velferdsstaten. Det er høyrebølgen!

 

 

For historien om de første rødgrønne årene er jo også historien om høyrepolitikken som aldri ble gjennomført. Vi styrer Norge uten privatiseringer og skatteletter til de rike. Mens borgerlig styrte land rundt om i Europa har møtt den økonomiske krisen med nedskjæringer og kutt i velferden, har vi satset på fellesskapet. Vi har bygget ut offentlig sektor, i stedet for å la velferden ta regningen for den krisen som børsen, bankene og spekulantene har skapt.

 

I mange andre land opplever folk dramatiske angrep på velferdsordninger og faglige rettigheter, med økende klasseskiller og mer makt til storkapitalen som resultat. Hvor skuffet tror dere de er, over at Norge ikke er del av den utviklingen, i NHO, i Rederiforbundet, i Civita?

 

Veldig skuffet.

 

De trodde de skulle vinne i 2009. I tunge stunder så fryder jeg meg alltid over det, at millionene som Norges rikeste pumpet inn i valgkampen til Høyre og Frp viste seg å være blant de dårligste investeringene de har gjort i sine ellers så vellykkede liv.

Men de kommer til å prøve seg igjen. Vi har en oppgave høsten 2013: Å sørge for at de som nå fyller valgkampkontoene til høyresiden får like dårlig avkastning på pengene sine denne gangen!

 

Verden forandrer seg hele tiden. Vi møtes et dag på et torg, ikke på et isflak i Sulitjelma. I dag på denne dagen feirer vi de som tok opp kampen for at vanlige folk skal ha makt og innflytelse i samfunnet. At det er felleskapet og arbeidsfolk som skal bestemme hva slags samfunn vi skal leve i. Og den kampen tar vi stadig. 9 september i år er nok et veivalg for om det er rikfolket eller mannen og damen i gaten som skal bestemme.

 

Gratulerer med dagen, kamerater!