10 December, 2012
by gina
1 Comment

EU fortjener ikke prisen

Det var en rekke verdige nominerte til årets fredspris. Menneskerettighets- og fredsforkjempere som risikerer alt ved å stå opp for demokrati og mot vold. Ved å gi prisen til EU har Nobelkomiteen misbrukt en god sjanse til å hedre en av disse.

EU er en institusjon som oppfordrer til militær opprustning. Nobels testamente sier at prisen skal gå til nedrustning og reduksjon av stående armeer. EUs kollektive forsvars- og sikkerhetspolitikk oppfordrer direkte til at hver stat skal bygge opp sine militære styrker. En slik unionsbestemt opprustning gjør ikke verden til et tryggere sted.

I de økonomiske krisepakkene EU har gitt Hellas, Spania, Portugal og Italia er det gitt klare forutsetninger om at militære budsjett og våpenimport må opprettholdes. Samtidig kommer det krav om at velferdsytelser og lønn til offentlige ansatte må kuttes.

I fredens Europa har våpen og militære styrker forrang for pensjoner og velferdstjenester.

Samtidig finnes det sterke krefter innad i unionen som tar til orde for en egen EU-hær. I økende grad har EU gjennom det siste tiåret manifestert seg som en selvstendig og alternativ, global sikkerhetsaktør. Opprusting og mer militærmakt skal ivareta EUs interesser globalt.

EU har heller ikke tatt ansvar som regional aktør for å hindre, redusere eller bremse våpeneksporten eller lagringen av atomvåpen i Europa. Tvert i mot ser vi at EUs politikk har vært å tilrettelegge for både mer produksjon og eksport av våpen.

Over flere år har Nobelkomiteen utvidet sin forståelse av fredsarbeid til å også omhandle ting som arbeid for likestilling, likeverd og miljøet. For eksempel fikk Wangari Mataai, Liu Xiaboo og fjorårets trekløver Ellen Johnsen-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman alle prisen for fredsarbeid i utvidet forstand. Men heller ikke en slik utvidet forståelse av fred kan bidra til å forsvare EU som vinner.

For jo mer vi utvider vår forståelse av fred, jo tydeligere er det at EU slett ikke er et fredsprosjekt.

Unionen har gjennom aggresiv økonomisk politikk bidratt til at fattige land forsetter å være fattige. Som global aktør viser EU gjennom sin handelspolitikk og eksportdumping at de heller ikke er et solidaritetsprosjekt.

Demokratiet internt i EU er også i dårlig forfatning. Mens makten sentraliseres, og flyttes fra nasjonalforsamlingene til unionsnivået, er det færre og færre som stemmer ved valg til EU-parlamentet.

Denne fremmedgjøringen gir grobunn for konflikter. Arbeidsløsheten i EU-landene er rekordhøy, særlig blant ungdom. Høyreekstremismen er på frammarsj, og ytterligående politiske partier får mer og mer makt. EUs såkalte krisepolitikk skaper motsetninger og ufred.

Nobelkomiteen har valgt å gi eliten i Europa nok en talerstol, framfor å gi plass til fredsaktivister som fortjener det.

Innlegget var på trykk i Bergensavisen 10.12.12.

5 March, 2012
by gina
2 Comments

Thomsens lidelser

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsperson brukte torsdagens utgave av Aftenposten til å angripe kunstneres rettigheter og levekår. Skal det bli kunst, sier FrP-representanten, må folk ha det vanskelig. Når de fleste av oss snakker om at en kunstner må være sulten tenker vi i overført betydning, kunstneren må ha skapertrang. Slik ser det ikke ut for FrP. Thomsen snakker også om sultne kunstnere, men han mener det altså bokstavelig.

Dette synes å være et forsvarsel om hva FrP ønsker å gjøre med Norge. Her skal man ha på plass kutt og endringer som gjør at fattigdom skal tvinge frem kreativiteten. Større forskjeller må visst til, for Thomsens parti går jo inn for store skatteletter til de aller rikeste. Det er en merkelig logikk som legges for dagen: vanlige folk skal bli fattigere for da øker kreativiteten, mens de rikeste må bli enda rikere for da øker den næringsmessige kreativiteten.

Det er et forunderlig verdensbilde. SV er opptatt av skikkelige livsvilkår for kunstnere, vi mener et godt og trygt samfunn for alle gir rom for at flere kan ha muligheten til å skape, både i kunsten og i arbeidslivet.

Det er jo et skrekkscenario vi presenteres. FrP vil ødelegge vår felles velferd fordi de tror at noen av våre kunstnere vil skape mer dersom de lider. Forstå det den som kan. Kanskje burde Thomsen burde følge sin egen logikk; kutte stortingslønnen og gå sulten i et par år. Vil han da lage bedre politiske forslag?

22 February, 2012
by gina
2 Comments

Fortsatt selvbestemt abort

Retten til selvbestemt abort ble kjempet frem for at kvinner skulle slippe å stå med luen i hånden foran nemnder med høye herrer, for å forklare hvorfor de ikke kunne bære frem et barn. Sånn skal det fortsatt være. Ingen kvinner skal møte moralisering når de ber om noe de har rett til etter norsk lov.
 
En håndfull fastleger har bedt om å kunne reservere seg mot å henvise til abort på grunn av sin religiøse overbevisning. De mener det er uproblematisk at de sender pasienten over gangen slik at deres kollegaer å gjøre jobben. Personlig ser jeg ikke den store forskjellen mellom det å henvise til en abort, og det å henvise til noen andre som henviser til abort.
 
Hvis legene ikke klarer å gjøre jobben sin uten å påføre kvinner skyld og skam før de viser dem ut døra, bør de finne seg en annen jobb. For hvis fastlegen din har nektet å henvise deg til abort, hvor lett er det da å fortelle den samme legen at du trenger å testes for klamydia? Hvis du bor i en mindre kommune, hvor det er én eneste lege, hvor skal du da gå? Alle skal ha rett til helsetjenester der de bor.
 
Retten til å velge om man vil få barn eller ikke ligger hos den enkelte. Selvbestemt abort er en av våre viktigste seire for kvinners frihet og kvinners kontroll over eget liv. Denne retten skal ikke rokkes med, det er ingen som har rett til å sette spørsmålstegn ved den enkeltes valg. Dette er et privat valg, det skal respekteres.
 
En ting må være klart: legene er til for pasientene, ikke omvendt. Det kan ikke være slik at det er pasienten som skal ta hensyn til legens følelser i disse sakene. Alle skal kunne gå til fastlegen med det de har på hjertet og få den best mulige medisinske hjelpen. Da er viktig å kunne ha en åpen og fordomsfri samtale med fastlegen sin om abort og seksuell helse. Det handler om tillit.

 Dette innlegget var på trykk i Klassekampen 22. februar 2011

20 February, 2012
by gina
6 Comments

Abort og følelser

Torsdag forrige uke deltok jeg i Debatten på NRK (se nett-klipp her) om hvorvidt leger kan reservere seg mot å henvise pasienter til abort, prevensjon eller kunstig befruktning av lesbiske par. Jeg fikk sagt det meste jeg hadde på blokken, men ett inntrykk fikk stå igjen uimotsagt: Nemlig hvordan kvinner som vurderer å ta/tar/har tatt abort føler seg.

”Ingen synes dette er lett”, sa fastlege Elisabeth Swensen. Høyres Julie Brodtkorb stemte i ”Dette er et av de aller vanskeligste valgene man kan ta”. Og statsråd Anne Grethe Strøm-Ericsen var enig.

Det er helt sant at mange synes abort er et vanskelig valg, både før og etterpå. For dem er det ekstremt viktig å møte et helsevesen som tar vare på dem og tar dem på alvor. Men er det sånn at alle kvinner synes det? En kjapp uhøytidelig spørreundersøkelse blant de jeg kjenner som har gjennomført abort viser at det er stor forskjell på hvordan det oppleves. Noen forteller at de synes det var tungt. Noen forteller at de kun følte lettelse, og ikke har tenkt særlig på det siden.

Hensikten bak dette lille hjertesukket er å fortelle at politikere og andre bør slutte å fortelle kvinner hvordan de skal føle seg. Det er helt greit å syntes det er tøft, og det er ikke noe i veien med deg om du ikke synes det var vanskelig. Når samfunnet hele tiden forsterker fortellingen om at dette er den vanskeligste avgjørelsen du har tatt i livet, kan man bidra til at flere synes det er tyngre. Abort er en rettighet  man kan velge å benytte seg av. Ingen skal fortelle deg hva du skal føle eller ikke føle om det.

8 February, 2012
by gina
0 comments

Opp som en løve

Spekter har gått løs på ansattes organisasjoner, streikeretten og ansattes moral. I følge Spekters direktører har fagbevegelsen en ”klam hånd” over arbeidslivet. Ikke nok med det: folk er visst late, de prioriterer kaffe med melk og treningsstudio heller enn å jobbe.

Etter at jeg i forrige uke påpekte at arbeidsgiverforeningen Spekter driver høyre-politikk har organisasjonen forsøkt å klare opp ”faktafeil” i gårsdagens Klassekampen. Spekters direktører må gjerne gjenta at de ikke har sagt det ene eller det andre. Oppslagene taler sitt klare språk. Opp som en løve og ned som en skinnfell. Hva denne gymnastikken skal være godt for vet vel bare organisasjonen selv.

Spekter er ikke statens arbeidsgiverorganisasjon, fremholder Spekter. Det er interessant selvforståelse all den tid helt sentrale deler av våre foretak og velferdsprodusenter er organisert gjennom Spekter. Det er nettopp dette som gjør Spekter til statens arbeidsgiverorganisasjon.

La oss ta sykehusene som eksempel: I det øyeblikk flere titalls helseforetak fjernes fra Spekters medlemsmasse vil organisasjonen stå ribbet igjen. Bare Oslo universitetssykehus utgjør en omfattende andel av organisasjonens medlemsmasse og budsjett. Dersom Spekter tror det er sånn at staten ikke eier organisasjonen anbefaler jeg en kikk i medlemsregisteret.

Stortingets helse- og omsorgskomité ble enig om følgende i innstillingen til Nasjonal helse- og omsorgsplan: ”Komiteen viser videre til de regionale helseforetakenes arbeidsgiveransvar i  spesialisthelsetjenesten og forutsetter at nødvendige tiltak iverksettes for å sikre at regjeringens arbeidsgiverpolitikk,  nasjonalt lovverk og tariffavtaler følges.”

Det er ikke Spekters oppgave å sørge for at dette innfris, men sykehusene må sørge for at Spekter følger politikken til sin største eier. Om ikke må sykehusene organisere seg på en annen måte. Dette handler om noe så alvorlig som rekruttering av mennesker som er avgjørende for helse og velferd i Norge. Derfor tar jeg nå initiativ til at SV iverksetter arbeidet med alternative organiseringsmåter. Vi har ikke råd til å la være.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 8.februar 2012.

6 February, 2012
by gina
0 comments

Ja til faste ansettelser

En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. De faste ansettelsene er også avgjørende for å gi trygghet i jobben, og trygghet til å organisere seg.

SV jobber for et arbeidsliv der folk skal ha fast arbeid. Vikarbyrådirektivet har det motsatte formål. 18. januar arrangerer fagbevegelsen politisk streik for å vise den veldig alvorlige situasjonen en innføring av dette EU-direktivet kan føre til.

I dag er det utsatte bransjer som bygg, anlegg og hotell og restaurant som ser ut til å ha flest usikre ansettelser med bemanningsbyråer, men vi ser at byråene satser på å leie ut til skoler og til helsevesenet. Hundretusener av mennesker risikerer å få jobben sin satt under press. Med færre faste ansettelser og mer vikar- og bemanningsbruk vil stadig flere oppleve det samme som folk som er ansatt i byråer gjør: bare 16 prosent av dagens vikarbyråansatte har lønn mellom oppdragene.

SV ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyråer og midlertidige arbeidsforhold. Med vikarbyrådirektivet kommer også en usikkerhet rundt om arbeidsmiljøloven må endres. I arbeidsmiljøloven vår ligger det en klar begrensning på bruken av byråer, loven fungerer som en sikring av faste ansettelser. Advokatforeningen mener begrensningen mot bruk av byråer i arbeidsmiljøloven ikke kan opprettholdes og NHO mener bestemmelsen må bort. Et slikt varsel fra NHO betyr at vi kommer til å få en rettssak om bestemmelsen, og da er det opp til EU-domstolene å bestemme.

SV og regjeringspartnerne har kommet til enighet om en rekke tiltak som skal sikre ansatte i vikarbyråer bedre. Dersom disse tiltakene innføres vil de som leier inn folk bli tydeligere ansvarlig for lønnsvilkår, som sikrer tillitsvalgte innsyn og gjør flere andre klare reguleringer av bransjen. Det er innstramninger og sterkere kontroll med at driften er lovlig som skal til, ikke å gjøre usikre arbeidsavtaler normale.

Vikarbyrådirektivet kan utfordre det mest grunnleggende i arbeidslivet vårt. Ingen kan garantere for at arbeidsmiljøloven ikke må endres og for at det fortsatt vil være lov å begrense vikarbruk i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen vil ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Men dersom de tar feil, og dersom arbeidsmiljøloven må endres, da er det ingen vei tilbake. Da er det mange som går en usikker arbeidshverdag i møte. Dette kan vi ikke stå og se på at skjer, vi må sikre folk lønn, stabilitet og trygghet. SV er mot innføring av vikarbyrådirektivet.

Dette innlegget var på trykk i Bergensavisen 5.februar 2012.

12 January, 2012
by gina
2 Comments

Fotball for folk!

Supporterlaget Hasunds Hund (ja, de er oppkalt etter eks-Brann-spiller Geir Hasund) lanserer i dagens BA en rekke krav til Fotballtinget. Mer og mer av elitefotballen for menn legges opp på tv-kanalenes og sponsorenens premisser. Det betyr at kamper flyttes på kort varsel og at rundene trekkes ut over flere dager, slik at det blir flere tv-kamper. Konsekvensene er færre tilskuere på kampene, og dårligere stemning. Dette gir kanskje mye penger i kassen for de som eier rettighetene på kort sikt, men på lang sikt svekker det fotballen som folkesport og publikumssport.

Det som er vakkert med fotballen er ikke bare kampen på banen men også kampen på tribunen. Hat og kjærlighet. De greiene der. Derfor støtter jeg helhjertet om kravene som er lansert i BA i dag. Både som supporter og som folkevalgt.

Her er forslagene fra Hunden:

Forslag 1: Minimum 70 prosent av stadionkapasiteten til herrenes cupfinale skal fordeles av de to finalelagenes klubber. Dette er en viktig sak sett i lys av fjorårets cupfinale, hvor blant annet en del billetter ble fordelt på et åpent marked som ikke fungerte. Vårt ønske er at flest mulig billetter tilfaller deltakerklubbene og de som trofast følger disse. Denne saken er spesielt aktuell nå da det er vedtatt utbygging av Ullevål med 2800 plasser, plasser som Per Ravn Omdal tidligere lovet skulle tilfalle vanlige supportere. Nå er tiden inne for å minne om dette.

Forslag 2: Hver enkelt serierunde i Eliteserien avvikles i løpet av 48 timer. Hver runde skal spilles innen 48 timer: Aksjonen “Fotball skal spilles i helgene” og alle som har sluttet seg til denne med ulike markeringer på norske tribuner har gjort en fenomenal jobb, og det har blitt lagt internasjonalt merke til at kampanjen har virket, ettersom mandagskamper nå er på vei ut. Vi ønsker å støtte oppom dette også i andre kanaler, og jobbe videre for at fotball spilles på publikum og klubbenes premisser, og ikke bare på TV-media sine. Kamper på hverdager har tilsynelatende bidratt sterkt til publikumsfall og dårligere stemning. “Football without fans is nothing” heter det i et berømt sitat fra Jock Stein. Vi ønsker fotball i helgene som fast prinsipp, da vi mener det er i publikums interesse.

Et annet viktig moment for vår del er mulighetene for supportere å reise på bortekamper, og at andre supportere kommer til Stadion. Dette er en svært viktig del av stemningen som blir sterkt forringet med kamper i hverdager.

Forslag 3: Endelig beramming av kamper i Eliteserien skal skje senest seks uker før avvikling. Kamper skal berammes seks uker før kampdato: Nå kan kamper flyttes inntil tre uker før, og oppsettet følger fjernsynsdekningens prioriteringer. Forutsigbarhet er en svært viktig faktor for å trekke folk tilbake til tribunene, men per i dag mener vi disse interessene ikke er godt nok ivaretatt. Vi ønsker selvsagt at så mange som mulig kommer for å se Brann-kamper og tar del i atmosfæren på Stadion. For øvrig gjelder mye av den samme argumentasjonen som for forslaget over, ikke minst med tanke på mulighetene for å planlegge reise på bortekamper.

Vestlandets konger

Knips fra fjorårets cupfinale.